Er det verdt det for å oppnå noen prosent grønn energi?

VINDMØLLE-PLANER: Debatten om vindkraft skal være faktabasert, ikke følelsesbasert, skriver Olav Reikerås.FOTO: Eirik Hagesæter

VINDMØLLE-PLANER: Debatten om vindkraft skal være faktabasert, ikke følelsesbasert, skriver Olav Reikerås.FOTO: Eirik Hagesæter

Av

Vi skal selvsagt være åpen for bygging av vindkraft. Men dette må være faktabasert, og ikke basert på følelser rundt grønn energi.

DEL

MeningerTorsdag 4. april har Liv Kari Eskeland et debattinnlegg i BA om vindkraft. Hun representerer Høyre i Stortingets Energi- og miljøkomité og vil ha en avgjørende stemme om hvordan vi skal utvikle vindkraft. Hun mener at folk ønsker utbygging av fornybar energi i form av vindkraft og at dette er nødvendig for et grønt skifte. Hun mener videre at vindkraft kan bidra til verdiskaping og flere jobber, men er også klar på negative virkninger på miljøet. Men det hun sier er generelt og uten noe som helst faktagrunnlag. Og fakta må fram i debatten rundt vindkraft.

Eksisterende vindkraftverk gir oss bare omlag 1 prosent av energibehovet vårt. Første april la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram sin innstilling om vindkraft for regjeringen. Dersom denne blir fulgt opp vil vindkraft bare kunne dekke rundt 5 prosent av vårt energibehov. Dette må sees i lys av de store miljømessige konsekvensene vindkraft har for miljøet og naturen. Utbygging av vindkraft vil føre til store utskjæringer i terrenget til anleggsveier.

Når vindturbinene er på plass, vil de gi støy, ødelegge fugleliv og være farlige for folk om vinteren fordi istapper kan løsne fra vingene. Er dette riktig for å oppnå noen få prosent grønn energi?

I hvilken grad vil vindkraft gi verdiskaping og flere jobber? Bak 16 av 18 påtenkte vindkraftverk står det utenlandske investorer. I Gulen er folk mot utbygging av vindkraftverk, men NVE er for. Det er selskapet Zephyr som har fått konsesjon, og dette selskapet er heleid av amerikanske Blackwater. Da Norge skulle bygge ut vannkraften for 100 år siden, var vi fattige og avhengige av utenlandsk kapital. Men framsynte politikere sørget for hjemfallsretten.

I dag er Norge full av kapital. Vi har investert 9000 milliarder i utlandet, og her bruker de pengene våre til å utvikle eget næringsliv og egen industri. Men vi tar oss ikke råd til selv å betale for utbygging av vindkraft. I stedet baserer vi oss på utenlands kapital. Og hvem vil tjene på det? Ikke noe går til kommunene der vindkraften bygges fordi gevinsten går sentralt til NVE. Og etter at vindkraftverket er ferdig, vil det knapt være jobber igjen lokalt.

Det som aldri nevnes er hvilke klimamessige avtrykk bygging av vindkraftverk setter. De store anleggsarbeidene slipper ut betydelige klimagasser, som også skjer ved produksjonen av vindturbinene. Dette må vurderes i lys av at vindturbinene bare har en levetid på knapt 20 år. Så hva med gamle vindturbiner som står og ruster? Dette blir heller aldri nevnt av de som er for vindkraft.

Vi skal selvsagt være åpen for bygging av vindkraft. Men dette må være faktabasert, og ikke basert på følelser rundt grønn energi som Liv Kari Eskeland står for. Og fordi dette har store miljømessige konsekvenser for lokalsamfunn uten at de får vesentlig igjen av verdier eller jobber, må lokalsamfunnet ha vetorett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags