Heldig er jeg som jobber på sykehjem

– Tenk at jeg får trøste og være en hånd å holde i. Tenk at jeg får følge dem på deres siste reise. Eldreomsorg kan være vakkert og rørende, skriver innleggsforfatteren.

– Tenk at jeg får trøste og være en hånd å holde i. Tenk at jeg får følge dem på deres siste reise. Eldreomsorg kan være vakkert og rørende, skriver innleggsforfatteren. Foto:

Av

Tenk at jeg får være en som trøster, oppmuntrer og støtter. Å få gjøre en forskjell er fantastisk. Jeg er stolt av yrket mitt.

DEL

MeningerJeg banker forsiktig på døren og går inn i rommet. I sengen ligger en eldre dame med demens. Hun er alvorlig i blikket, usikker og skeptisk. Jeg går helt bort til henne og får øyekontakt, smiler og sier «god morgen». Bøyer meg så forsiktig over sengen og gir henne en klem. Hun klemmer tilbake, smiler og sier «god morgen».

Helt siden høsten 2004 har jeg jobbet på sykehjem. Ti av disse årene som vernepleier og de siste seks som spesialutdannet vernepleier. Mitt første møte med eldreomsorgen var allerede som 19-åring.

Jeg jobbet på renhold, men fikk etter hvert også jobbe som pleieassistent. Jeg så for første gang mennesker med en demens-sykdom og eldre som hadde ulike fysiske utfordringer. Det åpnet øynene mine for eldreomsorgen. Å få lov til å gjøre en forskjell er en fantastisk følelse. Å få være en som kan gi en hjelpende hånd…

En dame går hvileløst rundt på avdelingen. Tar i håndtak og forsøker å finne en vei ut. Hun er stresset og tydelig oppkavet. Jeg går bort til henne, smiler og er vennlig. Hun sier hun skal hjem til foreldrene. Jeg tar henne forsiktig i armen og går sammen med henne til rommet. Jeg begynner å prate om foreldrene og henne som barn. Hun smiler og begynner å prate ivrig om barndommen. Hun har nå glemt at hun ville finne en vei ut og virker mer avslappet. Hun uttrykker at hun synes det er fint at jeg er der og at vi prater om noe hun interesserer seg for. Jeg gjorde en forskjell.

Denne og mange andre gode opplevelser gjør noe med meg. Jeg har alltid visst at det er dette jeg vil gjøre. En forskjell. Bety noe for andre. Min drømmejobb.

Da jeg leste Kine Marie Bruknapp sin kronikk «ikke for å skryte, men jeg jobber på sykehjem» i Bergens Tidende forrige måned, ble jeg glad. Tenk at hun står frem og er stolt av at hun jobber på sykehjem. Det er akkurat det jeg også tenker og føler.

Mandagen etter dette leserinnlegget, hang det flere store ark rundt på arbeidsplassen. «#ikkeforåskryte» står det. «Si noe om det å jobbe på sykehjem, det som er fint».

Jeg var en av dem som la ut et bilde på Facebook av meg selv og en eldre dames hånd jeg holder i. Med teksten «#ikkeforåskryte, men jeg jobber på Landås Menighets Eldresenter» trykket jeg del for allmennheten å se. Jeg vil også vise at jeg er stolt. Vi trenger å fremsnakke sykehjem og vise at det er nyanser. Det er så mye fint og vakkert man finner innenfor sykehjemmets vegger.

Å jobbe på sykehjem er så mye mer enn det som kommer frem i mediene. Selv om dagene kan være hektiske, og beina kan gå som trommestikker, er de likevel fylt med mange gode øyeblikk og møter. Eldreomsorg kan være så vakker, fin og rørende.

Tenk at jeg får være en hånd å holde i, en å støtte seg på, være trygg på, le og gråte sammen med. Tenk at jeg får danse, synge, tulle og tøyse. Tenk at jeg kan få et tomt blikk til å lyse opp i et smil, kun med min tilstedeværelse, det jeg gjør. Tenk at jeg får møte så mange mennesker med så ulike livshistorier. Tenk at jeg får trøste, oppmuntre og være der helt til det siste. Tenk at jeg er så heldig som får følge dem på deres siste reise.

Jeg er så heldig som jobber på Landås Menighets Eldresenter. Her tør de å tenke nytt. Tovertafel - «Det magiske bord», er det siste vi har fått installert. Et bord tiltenkt de med en demenssykdom, der en prosjektor i taket lager lysbilder på et bord. Der de fysisk kan bevege på det som foregår på bordet, høre lyder og se. Jeg hadde nylig en fin stund sammen med noen beboere rundt «Det magiske bord». Det ble latter, sang og glede.

Jeg vil bruke #ikkeforåskryte fordi jeg mener det. Jeg vil fokusere på det positive og alt det vi får til. Jeg vil vise at det ikke er verken utelukkende bare positivt eller negativt. La nyansene komme frem i mediene.

God gyldne øyeblikk som den spontane dansen på kjøkkenet og de ti sekundene man kan få fram et smil eller latter inn imellom trommestikkende pleier-føtter.

Du verden så godt det er å være der for de som trenger det mest. Å få være den som får hjelpe, støtte, motivere, lindre, og gi livsglede. Vi som jobber innen eldreomsorg må ikke la oss knekke av dårlig omtale i mediene. Vi må bære verdigheten med oss. La oss møte den truende eldrebølgen med verdighet og yrkesstolthet.

#ikkeforåskryte, men jeg jobber på Landås Menighets Eldresenter.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags