Jeg vil aldri tilbake til å jobbe deltid

– Jeg har hatt flere pyntestillinger gjennom årenes løp. Små tullete brøker som 14,32 prosent, 48,68 prosent, skriver Hilde Lende Aune. Helsefagarbeideren deler hvordan det er å gå ufrivillig i deltidsstillinger.Illustrasjonsfoto:   NTB / SCANPIX

– Jeg har hatt flere pyntestillinger gjennom årenes løp. Små tullete brøker som 14,32 prosent, 48,68 prosent, skriver Hilde Lende Aune. Helsefagarbeideren deler hvordan det er å gå ufrivillig i deltidsstillinger.Illustrasjonsfoto: NTB / SCANPIX

Av

Opp gjennom har jeg fått kommentarer som stikker dypt, som «jøss, er du her i dag» og «du er jo aldri her.» Ufrivillig deltid går imidlertid utover mange flere enn meg.

DEL

MeningerDen 10. desember 2018 kom tidenes julegave. Jeg fikk 100 prosent stilling. Endelig var det min tur til å få en stabil arbeidsuke og stabil inntekt. Jeg har jaget ekstravakter i pleie og omsorg i mer eller mindre tolv år. Jeg har hatt flere pyntestillinger i årenes løp. Små tullete brøker; 14,32 prosent, 48,68 prosent ...

Det tærer på motivasjonen, kolleger og familielivet. Å alltid takke ja ved spørsmål om ekstravakt for å få økonomien til å gå rundt. Det aller verste med å gå deltid er den oppstykkede arbeidsfrekvensen. En dag her, tre dager der. Ingen kontinuitet. Ingen planlegging av egen fritid. Jeg ble sliten av å jage på vakter, sliten av å stadig jobbe ekstra lørdager og søndager og kvelder. Det er rart med det, men det er alltid flest ledige ulempevakter.

I tillegg til at jeg jobbet i rykk og napp, var jeg primærkontakt for et par beboere. En primærkontakt skal følge opp beboerens behov, ha kontakt med pårørende, fastlege og fysio-/ergotjenesten. Det sier seg egentlig selv, er du ikke på jobb på fulltid er det vanskelig å få gjort en god nok jobb som primærkontakt. Det utløser også merarbeid for kolleger. Merarbeid som dessverre i mange tilfeller skaper irritasjon.

Opp gjennom årene har jeg fått kommentarer som stikker dypt de første gangene de blir sagt. Med tiden preller de av, men allikevel blir du såret når de kommer. Kommentarer som «jøss, er du er i dag», «du er jo aldri her». Det gir ikke motivasjon, når du allerede har dårlig samvittighet overfor brukere og kolleger. Det gir deg ikke lyst til å gjøre det lille ekstra.

Jeg jobber med personer med demens, de trenger få personer å forholde seg til. De trenger at jeg blir godt kjent med dem, vet hva de trenger og vet hvilken omsorg de har behov for. For det er ikke til å stikke under stol at om du ikke jobber fullt, så blir du ikke like godt kjent med pasientene. Du blir ei heller godt kjent med pårørende, de skal bli sett og hørt. Du får ikke med deg alle beskjeder på arbeidsstedet. Dette kan resulterte i uønskede hendelser. Dette har jeg fått erfare i mange år.

Til tross for at du vet hvordan du skal gjennomføre et stell, så betyr ikke det at du har full oversikt over hva «Fru Johnsen» trenger. Oversikt over viktige hendelser i hverdagene før sykdommen som betyr noe for «Johnsen».

Riksrevisjonen har laget en stor rapport om ulempene for brukere med deltid. For meg og mange andre er dette ikke noe nytt. Vi har sagt dette i mange år. Faktisk begynte min mor å si det allerede rundt 1990. Da jeg startet i sektoren, sa alle rundt meg at vi må øke grunnbemanningen. Istedenfor har vi fått enda flere oppgaver og krav.

Det eneste vi lurer på er hvorfor ingen har hørt etter. Jeg som jobber på gulvet vet hvor skoen trykker, jeg vet hvor mye bistand brukerne skal ha. Hva arbeidsgiver forventer av meg som ansatt når jeg er på vakt. Hva kolleger forventer av meg når jeg er på vakt. Deltid vil jeg aldri tilbake til.

Steinar Fuglevaag, pensjonsguruen i Fagforbundet, sier det gang på gang: Deltid får konsekvenser for pensjonen til de unge. Jeg må stå lengre i arbeidslivet nettopp fordi jeg har gått deltid. Arbeidsgivere sier de vil ha ansatte i fulle stillinger, samtidig som de skal kutte. Heltidsprosjekter blir startet i forskjellige kommuner, de blir lagt på is og de får forhåpentligvis til noe mange steder.

Ansatte ønsker å være hjemme med barn, eller gå deltid fordi det er bekvemt. Den frivillige deltiden er med på å ødelegge for at jeg og mange andre ikke får full stilling. Kvinner må ta seg sammen. Jeg deltok nettopp på en innledning med Fuglevaag, der fikk mange seg en aha-opplevelse nettopp fordi de har jobbet deltid. Slitne kropper som ikke kan gå av med pensjon fordi pensjonsopptjeningen er for lav, på grunn av år i deltidsstilling.

Mange kommuner, sammen med forbundene, jobber for å få til en holdningsendring blant ansatte som jobber deltid. Jeg vet vi må jobbe litt flere helger for å kunne jobbe fullt, og det er greit. Flertallet av ansatte jobber ekstra en eller to helger i året uansett. Så hvorfor ikke ha de fast i turnus?

Jeg stoler på at mitt forbund kan klare å gjøre noe med deltidsproblematikken. De har jobbet med heltidsproblematikken i mange år. Uten dem i ryggen, ville mange fremdeles gått ufrivillig deltid. Dessverre tror jeg ikke at dagens regjering vil hjelpe til, de har kommet med flere usosiale kutt. Som kan bidra til at enda flere må gå deltid, for å ta vare på sine egne som kan ha behov for bistand.

Ved at flere går i hele stillinger, får du økt kvalitet i tjenestene, stabile arbeidstakere og beboere som får kjente, trygge ansikt og pleiere å forholde seg til.

Første og viktigste steg er å øke grunnbemanningen. Det har vært sagt i mange herrens år, men en god ting kan som kjent ikke gjentas for ofte. Vi får økt trivsel på arbeidsplassen som igjen har innvirkning på sykefraværet. Sykefraværet går ned og du vil da spare penger på vikarbruk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags