Kulturskolen må spille en rolle i satsingen på de unge

Kulturskolen har rolle som tjenesteleverandør til amatørkulturlivet, skriver rektor Mardon Åvitsland. Han mener utfordringen i kjerneprogrammet handler om desentralisering, tilgjengelighet og rettferdig fordeling av tilbudet. ARKIVFOTO: Magne Turøy

Kulturskolen har rolle som tjenesteleverandør til amatørkulturlivet, skriver rektor Mardon Åvitsland. Han mener utfordringen i kjerneprogrammet handler om desentralisering, tilgjengelighet og rettferdig fordeling av tilbudet. ARKIVFOTO: Magne Turøy

Av

ldri før har kulturskolen vært omtalt i så mange sentrale planer for byens kulturliv, og vi har mer i vente.

DEL

MeningerHva vil fremtiden bringe? Hva er fremtidens ungdom opptatt av? På alle samfunnsområder snakkes det om å møte framtidens utfordringer. Kreativ kompetanse etterspørres i økende grad. Innovasjon Norge poengterer at vi må satse på de unge og utnytte det store potensialet som ligger i kreative næringer. Kulturskolen må spille en rolle i denne satsingen!

Jubileumsåret 2018 ble svært vellykket med profilering av kulturskolens virke. Bystyret markerte jubileet med en ny plan som beskriver kulturskolens handlingsrom og gir retning for de neste fem årene. Samtidig ble det vedtatt at Bergen kulturskole skal drives i tråd med den nasjonale rammeplanen, utviklet av Norsk kulturskoleråd. Denne beskriver kulturskolens rolle og samfunnsmandat inndelt i breddeprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram.

2018 ble godt også for andre kommunale planer. Kulturskolens arealbehov ble grundig definert i byens kulturarenaplan. Et hovedpoeng i denne sammenheng er at kulturskolen skal være integrert i alle bydelskulturhus og fortsatt ha en hovedbase i sentrum. I tillegg skal kulturskolen fortsatt tilby en variert meny av aktivitet på utvalgte skoler godt fordelt i alle bydeler. De yngste skal fortrinnsvis få sin undervisning i sitt nærmiljø, mens ungdomsgruppen gjerne samles i bydelskulturhusene og i sentrumsbasen for å møte likesinnede med samme interesse.

Kulturskolens relasjon til amatørkulturlivet i Bergen ble redegjort for i den nye amatørkulturplanen, også vedtatt i 2018. Planen beskriver kulturskolens rolle og mandat som opplærings- og rekrutteringsarena for byens amatørkulturliv. Kulturskolen har rolle som tjenesteleverandør til amatørkulturlivet, hvor den største gruppen er skolekorpsene. Det tilbys instrumentalundervisning og dirigenttjeneste til nesten alle skolekorps som ønsker det, og det er stadig mer etterspurt. Nye metoder for å styrke samhandling mellom kulturskole og skolekorps er et aktuelt tema.

Aldri før har kulturskolen vært omtalt i så mange sentrale planer for byens kulturliv, og vi har mer i vente: En kommunal kunstplan for barn og unge er under utvikling. Denne vil belyse ulike aspekt ved kunstformidling for unge, og muligheter og utfordringer. I 2019 utarbeides historiens første stortingsmelding som omtaler kulturskolens fremtid. Det knytter seg store forventninger til hvordan meldingen kommer til å beskrive kulturskolens samfunnsmandat, rammevilkår, ansvar og handlingsrom. Så langt i kulturskolens historie, er den båret frem av lokalpolitikere i de enkelte kommuner. Nå vil også de sentrale myndigheter tone flagg.

I regjeringens ferske kulturmelding, omtales kulturskolen flere steder: «Kulturskulen er eit sentralt og viktig kulturtilbod til barn og unge der dei kan lære seg å meistre eit kunst- og kulturuttrykk og få kunnskap og erfaring som utøvarar.» Den ferske kulturmeldingen vil «Styrkje kulturskulane si rolle som regionale talentaktørar.» «Gi fleire barn og unge sjansen til å delta på eit kulturskuletilbod gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom kulturskule, skulefritidsordning og frivilligheit.» I den norske kulturskolemodellen er undervisningen inndelt i tre program:

1) Breddeprogrammet betegner kulturskolens ulike «lavterskeltilbud» og rekrutteringstiltak. På dette området viser Bergen vei med breddesatsing på kunst og kultur i SFO. En helt fersk avtale sikrer kulturskoletilbud i form av «Kulturkarusell» i alle SFO fra og med 2019. Kunstnere fra ulike fagfelt samarbeider med personell i SFO for å bygge kompetanse og gi rom for skapende kreativitet. «Kulturkarusell» er et godt eksempel på hva som er mulig å få til i samarbeid mellom de to byrådsavdelingene for skole og kultur.

2) Kjerneprogrammet er hva de fleste forbinder med dagens kulturskolevirksomhet. Det er her den aller største elevgruppen hører til, og de store ressursene disponeres. Utfordringen her handler om desentralisering, tilgjengelighet og rettferdig fordeling. Det er i dag stor forskjell mellom Bergenhus hvor ca 25 prosent av alle barn i målgruppen har kulturskoleplass og de ytre bydeler som Laksevåg, Ytrebygda og Arna hvor kun 7 prosent av målgruppen har kulturskoleplass. Dette har bystyret merket seg. Det blir svært viktig å utjevne forskjellene ved å gjøre kulturskolen like tilgjengelig for alle, i alle bydeler.

3) Fordypningsprogrammet er utviklet for å gi noe ekstra til de elever som raskt fremviser talent og utvikler lidenskap for faget. Programmet fikk sin politiske forankring ved behandling av kulturskolens tiltaksplan i Bergen bystyre i 2010. Tilbudet forbeholdes utvalgte elever med kompetanse og talent dokumentert gjennom opptaksprøve. De siste 10 år er tilbudet utvidet med flere fag og stadig flere elevplasser, inkludert elever fra nabokommunene. Tilstrømmingen av søkere til de ulike fordypningsprogram er konstant økende og kvaliteten stiger for hvert år. Bergen kulturskole er følgelig en regional «talentaktør» slik regjeringen ønsker.

For å gjøre kulturskolen enda mer tilgjengelig, valgte bystyret å innføre søskenmoderasjon fra og med neste skoleår. Friplassordningen benyttes også av stadig flere lavinntektsfamilier. Byrådets ambisjon for kulturskolen er synliggjort som et hovedmål i den nye Handlingsplanen vedtatt i jubileumsåret: Bergen kulturskole skal være i forkant nasjonalt og markere seg som en tradisjonsbærende så vel som nyskapende og eksperimenterende opplæringsinstitusjon for barn og unge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags