Kvinner som føder i dag er ekte helter

I dag ønsker kvinner ikke flere barn enn 1,62. For å komme til et bærekraftig 2,1 må miljøet bli enda mer barnevennlig, skriver lege Jan Brøgger. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB / Scanpix

I dag ønsker kvinner ikke flere barn enn 1,62. For å komme til et bærekraftig 2,1 må miljøet bli enda mer barnevennlig, skriver lege Jan Brøgger. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB / Scanpix

Av

Håp er den upresise, men viktige løsningen på barneunderskuddet. Det kan både storsamfunnet og du og jeg bidra til.

DEL

MeningerHvorfor får vi for få barn? Fruktbarhet og seksualitet er komplisert og personlig. Kravene til kvinner er svært høye. Andre må bidra! Politikerne må sørge for flere familievennlige boliger, flere i arbeid fremfor trygd, barnelegevakt og støtte til flere tidlige studentbarn.

Vi er inne i en spennende 300 år lang trend som kalles den demografiske overgangen. Først var bildet dystert: typisk syv barn, hvorav de fleste døde. Så ga økt mattilgang redusert dødelighet med samme høye antall barn. Voldsom befolkningsvekst fulgte.

I Norge 1850-1900 fikk kvinner 4,5 barn hver. Så fulgte den moderne tiden med fallende fruktbarhet av flere grunner; prevensjon, økende lønninger, utdanning, arbeidsdeltagelse og kvinners økende status. En kortvarig etterkrigsboom er fulgt av barneunderskudd. Vi har nå lave fødselstall og lang levealder. I tillegg kommer at jenter får menstruasjon tidligere, og sædkvaliteten hos menn synker. Investering av tid og ressurser i barn har økt. Selv forskerne vet ikke sikkert hva fremtiden bringer.

Dette gir store forandringer i samfunnet. 25 prosent av menn er barnløse, og 15 prosent av kvinner ved 45 år. Tidligere var det ca. ti prosent barnløse menn og kvinner. Likevel ønsker de fleste menn barn. Ubalansen skaper nok en del misfornøyde menn. Fedre med flere barnekull var sjeldent før, men er nå over ti prosent. Mange lengter lenge etter å bli besteforeldre. Er dette en god måte å ordne vårt samfunn på?

Foreldre kan drive forsiktig voksenskole. Kanskje pinlig – men snakk om partnermarkedet, arbeidsmarkedet og reproduksjon.

Flat eller synkende befolkning er ukjent territorium. Frem til 2050 vil Europa ha nullvekst, Afrika dobles og resten av verden øker med 40 prosent. Befolkningsvekst har vært grunnlaget for økonomisk vekst og politisk fremgang i 300 år. Arbeidskraften vil bli knappere i Europa, som vil balansere kapitalmakten. Klarer vi, og vil vi, fylle hullene i arbeidsmarkedet vårt fra Asia og Afrika uten å overbelaste velferden?

(Fortsetter under bildet.)

Jan Brøgger.

Jan Brøgger. Foto:

Hva er det som gjør at vi i dag får færre barn? Vi er fortsatt avanserte sosiale aper med stor og lang investering i barna. Det er kvinnen som bestemmer partnerne sine og antall barn. Svaret er enkelt: I dagens miljø ønsker kvinner ikke flere barn enn 1,62. For å komme til et bærekraftig 2,1 må miljøet bli mer barnevennlig.

De som føder barn i dag er heltinner. Hinderløypen er lang; lang utdannelse, trangt arbeidsmarked og boligmarked, høy partnerkonkurranse og kroppspress. Under graviditeten er helsepresset og bekymringene store. Fødselen er modig og smertefull. Mange gråter modige tårer over ammepress og brystbetennelse for en helsegevinst som er mindre enn man tror. Kroppspresset er like nådeløst etterpå. Menn skjønner ikke alle følelsene. Legevaktkøen er uendelig. Etter en eller to runder med dette har mange fått nok.

Håp er den upresise, men viktige løsningen på barneunderskuddet. Kvinner får barn når fremtiden ser lys ut og håpet skinner. Vi kan alle bidra sammen, og det starter hjemme. Foreldre kan drive forsiktig voksenskole. Kanskje pinlig – men snakk om partnermarkedet, arbeidsmarkedet og reproduksjon. Det burde være allmennkunnskap at ved 30 års alder er ti prosent allerede barnløse. Barn etter 35 år for en førstereiskvinne er flaks. Gi barna ferdigheter og verdier; snakk frem familien som idé. Vis med eksemplets makt hvor riktig og bra det er å investere mye tid og ressurser i partneren og familien.

Vil du bli far – tenk langt fremover. Ta sikte på en realistisk arbeidsmarkeds-nisje i stedet for fjerne drømmer. Muskuløs håndverkerpappa er kanskje bra? Gryter, muskler og karriere er en god mix. Er du singel og vil ha en partner, må du markedsføre deg selv og ta sikte på en god nok match innen rimelig biologisk tid. Potensielle besteforeldre kan også bidra. Still opp! Skap en forestilling om en storfamilie hvor fremtidige barnebarn svømmer i gode relasjoner. Masing fungerer ikke for kvinnen, hverken fra besteforeldre, unge menn eller Solberg.

Hva kan storsamfunnet gjøre? Barrierene må bygges ned. Det må bygges flere familievennlige boliger, i byene og omlandet. Hvor er ja-byen Bergen og barnebyen Voss? Varme hender og smil, ikke bare hvite frakker og sterilt stål – vi må ha mer tilgjengelig epidural og mindre ammepress. Hvor er barnelegevakten? En arbeidsplassvennlig politikk gjør mye. Flere må i arbeid fremfor trygd. Offentlig sektor må være en effektiv partner for familiene og folk flest. Barnestøtten er for tilknyttet jobben, og gir effekt for sent. Bedre hjelp til et tidlig studentbarn vil kunne gi stor effekt for småpenger. Forsørgerstipend og engangsstønaden bør økes betydelig.

Sammen kan storsamfunnet og familiene skape det håpet som trengs for våre kvinnelige helter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags