La oss snakke om mat

I et samfunn hvor tilgangen på mat aldri har vært større og hvor vekten til Ola Nordmann går oppover, har rigiditet og selvdisiplin blitt favoriserte egenskaper, skriver Cathrine Nitter. ILLUSTRASJONFOTO: NTB / SCANPIX

I et samfunn hvor tilgangen på mat aldri har vært større og hvor vekten til Ola Nordmann går oppover, har rigiditet og selvdisiplin blitt favoriserte egenskaper, skriver Cathrine Nitter. ILLUSTRASJONFOTO: NTB / SCANPIX

Av

For noen handler mat om nytelse, sosial sammenkomst og energi. For andre kun om regler, stress og dårlig samvittighet.

DEL

MeningerDet er få ting det skrives og snakkes så mye om, og som forsterker våre følelser så mye som maten gjør. Mat er belønning, kos og glede – samtidig som det er straff, dårlig samvittighet og vonde følelser.

Når jeg underviser om spiseforstyrrelser får jeg ofte spørsmål knyttet til kosthold. Hva skal man egentlig spise, hvordan spise for å ha best mulig helse og så videre. ROS får også stadig forespørsler fra steder som ønsker at vi kommer og underviser om nettopp mat og måltid – gjerne med ønske om å lære mer om hvordan man skal spise «riktig». Ordet spiseforstyrrelser trigger nettopp en forståelse av matens sentrale betydning i lidelsen, og det er kanskje nærliggende å først og fremst tenke på mat og kropp – ikke de underliggende, psykiske årsakene.

I samfunnet vårt henger kosthold og helse dessuten ofte nært sammen. Hva vi spiser påvirker helsen vår. Når det er sagt tror jeg nesten man kan si at hvor mye vi tenker på mat påvirker helsen vår mer – iallfall for en del av oss. Å bruke overdrevent mye tid på tanker rundt mat kan virke innsnevrende for livskvaliteten. I mange tilfeller ser vi også at psykisk uhelse kan manifestere seg i en persons spisevaner. Når vi har det vanskelig psykisk kan dette gå utover forholdet vårt til mat – noen kan gi fullstendig blaffen, noen spiser følelsene sine bort, mens noen sulter dem vekk. Mens noen ikke klarer å tenke på mat, blir mat for andre fullstendig altoppslukende.

For de fleste av oss handler mat om nytelse, sosial sammenkomst, hygge, energitilskudd og av og til litt dårlig samvittighet. For noen handler mat utelukkende om samvittighet, regler og stress.

Mat er en viktig del av alle kulturer, og ulike typer mat og måltider knyttes til ulike høytider, tradisjoner og sesonger. Mat er ofte senter for sosial sammenkomst og høytid: tacofredag, lørdagspizza, juleribbe, påskegodt. Mat er viktig for oss, og forsterker følelsene våre. Vi koser oss litt ekstra med god mat når vi er på ferie, når vi har litt tid til overs, i høytider, når det er helg, eller når vi har gjort noe «bra». Ofte blir «kosematen» assosiert med mat som er usunn, «ulovlig» og noe vi burde spise mindre av.

I et samfunn hvor tilgangen på mat aldri har vært større og hvor vekten til Ola Nordmann går oppover, har rigiditet og selvdisiplin blitt favoriserte egenskaper. Å være formfull er ikke lengre, som det var for drøye 100 år siden, symbol på rikdom og god helse – snarere tvert imot. Maten har derfor blitt et angrepspunkt. Mat får i dag skyld for mange av nåtidens helseutfordringer, og enkelte typer mat blir særlig utpekt som synderne. Mange aktører skriver om hvordan man kan gjøre den usunne kosematen mer sunn –mer «lovlig». Hvordan lage sjokoladekaken sukkerfri eller pizzaen lavkarbo? Vår forvirrethet rundt detaljene gjør at vi enkelt mister helhetsbildet. Måtehold og «litt av alt» blir vanskelig å forholde seg til.

Du lever neppe lenger om du velger mandelpotet fremfor nypotet, eller om du unngår søte frukter fordi du er redd for sukkeret. Det gjør deg iallfall ikke lykkeligere. Det som heller er sikkert er at fryktstyrte valg kan bli et stort problem for deg. Med en gang man setter i gang med å kategorisere maten og blir redd for enkelte matvarer og matvaregrupper, så beveger man seg i en litt trøblete retning hvor faren for nettopp overfokus og rigiditet er stor.

Kroppen vår er komplisert. Inni kroppen foregår et sett med livsviktige prosesser. For at vi skal kunne tenke, bevege oss, lagre energi og så videre, er mat helt essensielt. Av denne grunn trenger vi regelmessig påfyll, og vi litt av mye forskjellig. Vi trenger vitaminer, mineraler, fiber, sukker, salter, fett, aminosyrer med mer. Svært mye av det kroppen trenger kan ikke lages inni kroppen – vi er nødt til å få det gjennom maten vi spiser. I tillegg fungerer hver enkelt kropp på ulike måter. Det som er bra for meg, er ikke nødvendigvis bra for deg.

Så når jeg blir bedt om å undervise om mat og kosthold, kan jeg ofte ikke innfri forventningene bestiller har laget seg på forhånd. For jeg har ingen oppskrift på det perfekte kosthold – ikke tror jeg det finnes heller. Det beste tipset jeg kan gi er å ikke la maten få for mye fokus i livet. All mat er lov, spis regelmessig og variert, og ha rom for hverdag og fest.

Innlegget ble først publisert på hjemmesiden til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags