«Men du er jo ikke på Snapchat, Julie»

Ekskludering, om det er intensjonelt eller ikke, lager det ringvirkninger også når det skjer via sosiale medier og spill. Historien om Julie er fiktiv, men den ligner mange jeg har hørt i jobben min som mobbeombud, skriver Mari-Kristine Morberg. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix

Ekskludering, om det er intensjonelt eller ikke, lager det ringvirkninger også når det skjer via sosiale medier og spill. Historien om Julie er fiktiv, men den ligner mange jeg har hørt i jobben min som mobbeombud, skriver Mari-Kristine Morberg. Illustrasjonsfoto: NTB/Scanpix Foto:

Av

Jeg har et inderlig ønske om at skolen legger til rette for at foreldre kan snakke sammen om digital dømmekraft, mobbing og ekskludering.

DEL

MeningerJulie gråter på vei hjem fra skolen. Tørker tårene fort. Flere ganger. Hun vil ikke at noen i klassen skal se det. Hun har klart å holde igjen hele dagen, men nå går det ikke mer. Allerede før skolen begynte fikk hun vite hva alle de andre jentene i klassen hadde gjort i går. Alle hadde vært hjemme hos Nora, lagd muffins og kost seg. Hun sa ingenting da hun fikk høre det. Vet hva de andre ville sagt. «Men du er jo ikke på Snapchat. Da er det jo ikke så lett å gi beskjed, du bor jo så langt unna.»

Historien er oppdiktet. Men den ligner mange jeg har hørt i jobben min som mobbeombud. Vi kan tenke oss at i klassen til Julie er det to jenter til som ikke får lov til å ha Snapchat før de blir 13 år gamle. Disse to jentene bor i et boligområde hvor det bor flere andre barn i klassen. De spiller håndball og er både faglige og sosialt sterke. Disse jentene «tåler godt» å ikke være på Snapchat. De blir inkludert likevel, for om de blir glemt en dag, sier de fra og de blir husket neste gang. Slik er det ikke for Julie. Julie bor et stykke unna de andre. Hun synes også at det er veldig vanskelig å gi beskjed når noe ikke oppleves greit. Barn er forskjellige. Det er familier også. Det som er viktig for meg er ikke nødvendigvis viktig for deg og motsatt.

Som mobbeombud blir jeg ofte spurt om hva jeg anbefaler, - når skal barna få telefon? Bør man forholde seg strengt til aldersgrenser for spill og sosiale medier? Bør man ha felles regler i klassen? Dette er tema det er overraskende vanskelig å diskutere i en foreldregruppe. Det trigger så mange følelser i oss! For hvem er vi som foreldre? Hvilke verdier er viktige for oss? Mange går umiddelbart i forsvar, - eller angrep og en del av oss vil helst ikke snakke om det i hele tatt.

I den helt nye elevundersøkelsen fra høsten 2018, oppgir 1,9 prosent av elevene at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere, det er over 8500 barn og ungdom. 7,6 prosent opplyser at dette skjer en sjelden gang. Det er nesten 35.000 barn og unge.

I de mer enn 250 henvendelsene jeg har mottatt som mobbeombud er digitale hendelser nær sagt alltid en del av bildet, hvert fall dersom barnet er over ti år. Krenkelser, trusler og utestengig skjer på alle plattformer. Tellonym som flere advarer mot, Snapchat, men også Tic Toc som mange av oss voksne ser på som uskyldig moro.

(Fortsetter under bildet)

Mari-Kristine Morberg er mobbeombud i Hordaland.

Mari-Kristine Morberg er mobbeombud i Hordaland. Foto:

Jeg har et inderlige ønske til skoler og til foreldre: La foreldre snakke sammen om digital dømmekraft, om det å være digitale rollemodeller, hva deler vi og hvordan spør vi barna våre om lov til å dele bilder av dem. La oss snakke sammen om dette både FØR barna er digitale storforbrukere, men også ikke minst underveis. Hva kan vi sammen gjøre i dag for å forebygge ekskludering og mobbing i framtida? Hva gjør vi når vi ser klassekulturer som bekymrer oss?

Jeg ber om at skolene legger til rette for slike samtaler, trygt rammet inn og ledet av dyktige ansatte. Jeg ber om at foreldre deltar i samtalen. Jeg ønsker at vi er ærlige, åpne og nysgjerrige.

Det at jeg gjør ting på en annen måte enn deg, er ikke det samme som at du kritiserer måten jeg gjør det på. «Du tenker at det beste tidspunktet å gi barnet smarttelefon på er i 12-års-alderen, mens jeg mener at det er bedre når han blir syv år. Så spennende! Fortell meg mer om hvorfor du tenker det!”

Foreldre og foresatte har en uvurderlig rolle når det gjelder å styrke og støtte de unge til å bruke de nye digitale verktøyene våre på ansvarlige, respektfulle, kreative og kritiske måter. Vi må passe på at vi har en åpen dialog med barna, og vi må snakke om hvordan vi bruker teknologien både trygt og positivt. Selv om vi kan lære mye av barna våre, kan vi lære av hverandre også!

Julie, som kanskje er i en mer sårbar situasjon enn andre jevnaldrende, må også kjenne få på tilhørighet til klassen. For hennes skyld, men også for alle klassekameratene sin skyld.

Ekskludering, intensjonell eller ikke, lager ringvirkninger også når den skjer via sosiale medier eller spill. I klasser der noen blir holdt utenfor, vil det være litt ekstra utrygt for alle. En liten uro som gnager, «kanskje er det jeg som blir holdt utenfor neste gang?» Hvis det er sånn at Julie ekskluders med vilje, må barna som ekskluderer bli lært bedre strategier.

Vi foreldre gjør hverandre en tjeneste om vi klarer å bli enige oss imellom og med barna våre om noen felles spilleregler. Hva må være på plass for at barna skal ha det trygt og godt i denne klassen? Kanskje må noen slippe barna til litt før de ønsker og andre må holde litt tilbake, kanskje må man ta noen ekstra kamper på hjemmebane, men sammen lager vi et bedre internett for barna våre.

Den første tirsdagen i februar hvert år markeres Safer Internet Day rundt omkring i verden og hele uka er det Safer Internet Week. I år markeres den også i Bergen, det skjer torsdag 7. februar kl 8.30 på Litteraturhuset i Bergen.

– Foreldre må snakke sammen før barna blir digitale storforbrukere, skriver mobbeombudet i Hordaland.

– Foreldre må snakke sammen før barna blir digitale storforbrukere, skriver mobbeombudet i Hordaland. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags