Samarbeidet med arbeidsgivere må bli tettere

– Målet vårt er å få flere studenter ut i praksis hos bedrifter. Her har arbeidsgivere også en viktig rolle som sjelden diskuteres, skriver rektor ved UiB Dag Rune Olsen.

– Målet vårt er å få flere studenter ut i praksis hos bedrifter. Her har arbeidsgivere også en viktig rolle som sjelden diskuteres, skriver rektor ved UiB Dag Rune Olsen. Foto:

Av

Studenter ved Universitetet i Bergen får jobb. Men samarbeidet med arbeidsgivere må bli tettere for å ruste studentene bedre til arbeidslivet.

DEL

MeningerDen ferske Kandidatundersøkelsen 2018 viser gode tall for våre UiB-studenters sysselsetning. 94 prosent av våre bachelor-, profesjons- og masterkandidater er i jobb to år etter fullført utdanning. 76 prosent er alt i jobb innen tre måneder etter studiet. Gode tall nå som vi går inn i sesong for studentrekruttering.

Dette er bra. Men her kan vi bli enda bedre. Nye arbeidstakere må i større grad havne i arbeid hvor studiet har vært relevant. Her har arbeidsgivere også en viktig rolle, i tillegg til utdanningsinstitusjonene.

Våre studenter er ettertraktet fordi de har høy kompetanse, og fordi de er omstillingsdyktige. Derfor er det interessant å se på hvilke fordeler en student har fra studiet. Her har våre kandidater fremhevet evnen til å lære. 90% har svart at dette i svært stor eller ganske stor grad er den viktigste ferdigheten studiet har gitt.

I møte med fremtidens arbeidsmarked vektlegges det av politikere, arbeidsgivere og utdanningssektoren at vi kommer til å trenge omstillingsdyktige arbeidstakere. Da er nettopp evnen til læring kanskje det aller mest betydelige. Dette er det også viktig at alle arbeidsgivere forstår, slik at våre nyutdannede arbeidssøkere kan få bruk for sine allsidige egenskaper.

Rundt 80 prosent av våre studenter meldte at studiet var relevant for jobben de havnet i. Dette er interessant fordi det er grunnlag for viktige diskusjoner opp mot den stortingsmeldingen om studier og arbeidslivet som regjeringen arbeider med.

Men tallene kan forstås på ulike måter, for arbeidslivrelevans er subjektivt. Eksempelvis kan en historiker arbeide som journalist. Arbeidet er relevant ved at man bla. bruker metoder fra studiet som fortolkning, kildekritikk og tekstbehandling. Men det er ikke sikkert man får like direkte bruk for kunnskapen om spesifikke historiske hendelser. Da er spørsmålet om en historiker vil svare at arbeidet som journalist er relevant.

For studenter i enkelte fag vil det kanskje være en bedre kultur for å se relevans. Dette er betydelig for forståelse av Kandidatundersøkelsen og andre arbeidslivsundersøkelser. Likevel er det viktige indikatorer for dagens forhold, men de må brukes litt forsiktig.

Hvem har ansvar for at studenter havner i det som oppleves som relevant arbeid? Hva er grunnlaget for hvordan nyansatte tilpasser seg i sine roller?

Det ikke uvanlig at man peker mot utdanningsinstitusjonene som ansvarlige her. For vår del har studienivået sannsynligvis mest å si. Blant UiBs bachelorkandidatene melder 54 prosent relevant arbeid, mot 82 prosent for masterkandidatene og 98 prosent for profesjonskandidatene. Master- eller profesjonsutdanning gir det beste utgangspunktet for relevant arbeid. Samtidig understreker dette også at arbeidsmarkedet verdsetter kvaliteten i høyere grader.

Ved UiB utvikler vi også stadig bredere praksistilbud som Kandidatundersøkelsen viser er viktig for arbeidslivsrelevans. Vi forbedrer og utvikler nye undervisnings- og vurderingsformer som kan knyttes til arbeidsformer våre studenter vil møte når de kommer i jobb. Det er viktig at studentene får bedre kjennskap til næringslivet, og det kan skje uten at studentene er ute i en ren arbeidssituasjon. Derfor er vi i dialog med Bergen kommune og Bergen næringsråd. Målet er å få flere studenter ut i praksis hos bedrifter, og å få representanter fra næringslivet inn på campus.

Men ansvaret hviler ikke på utdanningsinstitusjonene alene. Arbeidsgivere har også en viktig rolle som sjelden diskuteres.

Når vi utdanner kandidater som er spesielt gode til å tilegne seg ny kunnskap er det nesten ikke grenser for hva de kan få til. Men i en ny jobb trenger man tid til innkjøring og til å utforske hvordan man best kan benytte personlige kvaliteter og egenskaper fra studiet. Denne styrken i våre studenter kan overses, hvis arbeidsgivere ikke er bevisste nok på hva nyutdannede bringer til bordet. Vi må stadig jobbe tettere med arbeids- og næringsliv for å synliggjøre kompetansen til studenter fra ulike fag.

Gode erfaringer fra Bergen blir viktige innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding om studiers arbeidslivsrelevans. Da bør man også rette blikket mot andre samfunnsaktører fremfor å utelukkende fremheve forbedringspotensialet hos utdanningsinstitusjonene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags