Skandaler i bystyret

Boligkø og hestehandEl: – Den ene saken er lett å løse om det er vilje. Den andre er det vanskelig å se hvordan man skal komme seg på beina fra, skriver Torstein Dahle (bildet) om det han mener er bystyrets «skandalesaker».FOTO (ARKIV): Eirik Hagesæter

Boligkø og hestehandEl: – Den ene saken er lett å løse om det er vilje. Den andre er det vanskelig å se hvordan man skal komme seg på beina fra, skriver Torstein Dahle (bildet) om det han mener er bystyrets «skandalesaker».FOTO (ARKIV): Eirik Hagesæter

Av

Etter mine 36 år i bystyret er det særlig to saker som skiller seg ut. Og de er fortsatt høyaktuelle.

DEL

MeningerNår jeg nå legger bak meg 36 år som bystyrepolitiker, er det naturlig å ta et tilbakeblikk. Jeg har opplevd gleder og sorger. Det jeg ser på som de to største skandalesakene, har det til felles at de fortsatt er høyaktuelle.

Den aller største skandalen er etter mitt syn det systematiske løftebruddet som har vært gjort gjennom flere tiår når det gjelder boliger til mennesker med utviklingshemming.

Forvaltningsrevisjonsrapport 02/02 om boligtiltak for psykisk utviklingshemmede er knusende. Bystyret vedtok 22. juni 1998 en ønsket utbyggingstakt på 50 boliger årlig i årene 1998-2001. Deretter presterte bystyret på samme møte å vedta en utbyggingstakt på seks boliger for 1998 og 12 boliger årlig for årene 1999, 2000 og 2001. Slik har det fortsatt. Det er en skammens reise.

I økonomiplanen 2019-2022 vedtok bystyret «Boligløftet Bergen», som skulle bli et krafttak. Men byrådets forslag til økonomiplan 2020-2023 foreslår omfattende utsettelser. For årene 2020-2022 kuttes investeringsbudsjettet med 70 millioner – en tredjedel.

Den andre skandalesaken gjelder bybanen til Åsane. Et prosjekt til rundt 10 milliarder kroner, av avgjørende betydning for byutviklingen i nordre Bergen de neste 50-60 år, har aldri vært behandlet på normalt vis av bystyret. Da værende byrådsleder, Monica Mæland, gikk ut i BA i juli 2012, før utredningsarbeidet hadde begynt, og kunngjorde at hun ville at bybanen skulle gå over Bryggen. I Rødt mente vi at det var fullstendig uakseptabelt.

Effekten på verdensarvstedet Bryggen var selvsagt viktig. Men som et miljøengasjert menneske reagerte jeg aller sterkest på at Mæland ville legge hovedtransportåren for persontransport mellom Åsane og resten av Bergen på en trasé som allerede var plaget med oversvømmelser – som ventelig ville bli vesentlig verre og helt ødeleggende allerede tidlig i bybanens levetid.

Etter mitt syn var det rent nonsens å måle dette problemet i centimetere. Allerede i 2012 var det mer enn tydelig at prognosene var altfor forsiktige. Prognosene er justert, men ikke nok. Fortsatt står «ubehagelige overraskelser» i kø.

Vi i Rødt var mot bompengeringen og den kolossale motorveisatsingen som den var knyttet til. Jeg har alltid vært opptatt av å få privatbilismen over på kollektivtransport. «Åsanebanen» er et sentralt virkemiddel. Å bygge den på en trasé som stadig oftere vil bli oversvømt og kanskje til slutt ligge helt under vann, var i mine øyne helt vanvittig.

I dag er det enda mer ubegripelig for meg. Svaret skal visstnok være svære sluseprosjekter, som Bergen kanskje vil bli tvunget til å gjennomføre for at havnivåstigningen ikke skal sette begge sider av Vågen under vann. Dette vil være prosjekter til mange milliarder, og selvsagt vil de ikke ble gjennomført før man er nødt. Hvor mange år skal «Åsanebanen» bli plaget av stans på grunn av oversvømt spor?

Når noen argumenterer med at Bryggen-traseen kanskje blir noen hundre millioner billigere, er det tragikomisk. For et ti-milliarders prosjekt med levetid på over 50 år, og med så dramatiske usikkerhetsfaktorer!

Bystyrets første «behandling» av traseen i juni 2014 var en hestehandel mellom H, Frp og KrF, med et ubrukelig «kompromiss» om tunnelinnslag ved Kjøttbasaren for å hindre at KrF skulle bryte ut av byrådet. Byrådet sprakk likevel, for KrF reagerte med raseri på at noen H-representanter brøt ut av folden og skaffet flertall for et vedtak om bil- og banefritt Bryggen.

Bystyrets andre «behandling» var i april 2016. På tross av stort internt flertall i Ap for tunnel, hadde Ap etter 2015-valget gjort en hestehandel med KrF og V om å danne byråd, basert på løfte om at «Åsanebanen» skulle gå over Bryggen. Det var stikk i strid med det Ap foreslo i bystyret i 2014 og gikk til valg på i 2015.

Det er kamp om byrådstaburetter som har styrt bystyrets «behandling», ikke en saklig vurdering av de to alternativene. I januar 2018 stilte et samlet bystyre seg bak et vedtak om bybane i dagen fra Amalie Skrams vei og utover, basert på en løsning som trafikkeksperten Helge Hopen hadde utviklet. Tenk om det kunne bli en like skikkelig behandling i det nye bystyret av traseen fra Kaigaten til Amalie Skrams vei! Å la et slikt prosjekt, med enorm innflytelse på byutviklingen, bli besluttet ved hestehandel om byrådsmakt, er en katastrofe. Flertallet i befolkningen og det egentlige flertallet i bystyret vil gang på gang kreve omkamp, inntil en demokratisk beslutning er tatt.

Disse to skandalesakene er av svært ulik art, men de har det til felles at de ikke er til å leve med. Den første – om boliger til utviklingshemmede – er lettest å løse, hvis man har vilje til det. Den andre har skåret seg så grundig og derfor ført til så sterk polarisering at det er vanskelig å se hvordan man skal komme ned på beina.

En god start er å utrede begge alternativer like godt, og så legge opp til en mest mulig demokratisk beslutningsprosess på det grunnlaget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags