Språket vårt er i en begredelig tilstand

Det må lages en overordnet handlingsplan for språket. Blant annet er et moderne og fremtidsrettet nettverk av biblioteker viktig for å fremme språket vårt, skriver Riksmålsforbundets formann.

Det må lages en overordnet handlingsplan for språket. Blant annet er et moderne og fremtidsrettet nettverk av biblioteker viktig for å fremme språket vårt, skriver Riksmålsforbundets formann. Foto:

Av

Vi har oppfordret politikerne til å gjøre vårt viktigste felleseie til en politisk sak. Ingen av dem har så langt våknet.

DEL

MeningerSpråket vårt har fått gledelig stor oppmerksomhet den siste tiden. Språkrådets fremtidsutvalg fremla i forrige uke rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur», og like etter presenterte kulturminister Trine Skei Grande «Kulturmeldingen». Begge steder understrekes viktigheten av språket vårt, at språket er vår viktigste infrastruktur og vårt viktigste felleseie.

Språket er vår identitet, hvem vi er. Viktig er også påpekningen av at språk angår alle samfunnssektorer, ikke bare kulturlivet, og at alle departementer og alle vi som enkeltpersoner har et ansvar for språket her i landet.

Språkrådets fremtidsmelding fremhever det Riksmålsforbundet lenge har påpekt: Norsk språk er i fare. Globalisering, press fra engelsk, innvandring og hurtig teknologiutvikling skaper nye utfordringer. Skal norsk språk være samfunnsbæreren fremover, må det en nasjonal dugnad til. Vi må alle delta i denne. Da Språkrådet i 2017 kom med sin statusrapport for norsk, oppfordret vi de politiske partiene til å gjøre vårt viktigste felleseie til en politisk sak, til å reise fanen for morsmålet vårt. Ingen av dem har så langt våknet.

Fremtidsutvalgets rapport og «Kulturmeldingen» er viktig og interessant lesning. Nå må handling følge ord. Det er interessant, men ingen trøst å lese om tingenes begredelige tilstand og farene som truer. Fremtidsutvalget påpeker at teknologiutviklingen er rivende. Ja, det er den, utviklingen går skremmende raskt. Det som var revolusjonerende ved siste juletider, kan være foreldet idag. Derfor må det tenkes nytt og handles raskt. Ressurser må stilles til disposisjon, og det må gjennomføres omfattende tiltak umiddelbart. Språkrådet fortjener stor ros for sine språkkurs på nettet, samarbeidsprosjekter med næringslivet og arrangementer som seminarer, konferanser og dialekt-quizer. Mere av det!

Riksmålsforbundet ønsker følgende av myndighetene:

Det må lages en overordnet handlingsplan for språket. Samtlige departementer, næringslivet og organisasjonene må delta. Sett språket på dagsorden på alle samfunnsområder og i alle sektorer.

Styrk og dyrk språkorganisasjonene: Det er viktig for begge målformer at de frivillige språkorganisasjonene og Språkrådet får bedre arbeidsvilkår. De økonomiske tilskudd til språkorganisasjonene må økes betydelig. Språkrådet må tildeles midler for å gi støtte ad hoc til språkaktiviteter.

Ordboksverkene for begge målformer må sikres.

Styrk skolens norskundervisning: Bedre norskopplæring på alle trinn i skolen.

Sats på norsktrening for innvandrere: Norskferdigheter er nøkkelen til god integrering.

Moms ikke språket vårt: Norge er et lite språksamfunn. Derfor bør det være momsfritak på alt som publiseres, uansett publiseringsform.

Støtt norsk språkteknologi og styrk utdannelsen av datalingvister betydelig. Datalingvister er nødvendige for å sikre norsk språk.

Folkebibliotekene må styrkes: Et moderne og fremtidsrettet nettverk av biblioteker er viktig for å fremme språket vårt.

Det må ressurser til for at norsk i fremtiden skal være vårt samfunnsbærende språk. Derfor oppfordret jeg for ikke lenge siden myndighetene til å legge språkmilliarden på bordet. Alle departementer har språkansvar og må delta i å frembringe milliarden. Antagelig behøves mere enn en milliard.

Språkorganisasjonene Noregs Mållag og Riksmålsforbundet er viktige for den dugnaden som må gjennomføres for norsk språk. Nå dreier det seg ikke om hvilken målform hver enkelt skal benytte, men om selve det norske. Riksmålsforbundet har lenge og gjentatte ganger invitert Noregs Mållag til samarbeid, men er blitt avvist. 90 prosent av oss her i landet skriver riksmål/bokmål. Vi tror at et sterkt nynorsk er betinget av et sterkt riksmål/bokmål og at et riksmål/bokmål svekket av engelsk også vil svekke nynorsken. Samarbeid? Eller er det slik at Mållaget heller vil at engelsken vinner frem enn at riksmålet/bokmålet befester stillingen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags