Tvangsmidler gir ikke bedre forebygging

– Avkriminalisering av bruk og besittelse innebærer ikke å gi opp ungdommen, men å ta dem på alvor. God forebygging krever trygge og åpne arenaer, skriver innleggsforfatteren.

– Avkriminalisering av bruk og besittelse innebærer ikke å gi opp ungdommen, men å ta dem på alvor. God forebygging krever trygge og åpne arenaer, skriver innleggsforfatteren.

Av

Det er avgjørende at gamle, utdaterte narrativer erstattes med nye og kunnskapsrike dersom vi skal lykkes.

DEL

MeningerI en kronikk 22. mai skriver Kari Marie Kjellstad, politiinspektør og leder for Felles enhet for forebygging i Vest politidistrikt at politiet trenger tvangsmidler for å forebygge narkotikabruk blant unge. Dette mener jeg er en utdatert og kunnskapsløs forståelse. Politiinspektørens innlegg kan virke både skremmende, og logisk. Man er jo redde for at unge skal bli hektet på rus. I tillegg er det politiet som uttaler seg, og da er det nok riktig det som skrives. Men forebyggingspremissene bygger på gammel skremselspropaganda. Det virker ikke. Da er det avgjørende at gamle utdaterte narrativer erstattes med nye og kunnskapsrike.

Regjeringen har oppnevnt et rusreformutvalg, som skal utrede og foreslå en modell der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk , skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Man skal særlig se til Portugalmodellen, som i dag regnes som «best practice» av FN. Utvalget er sammensatt av jurister, politifolk, fagfolk, og brukerrepresentanter. Det er forventet at forslag til modell skal være ferdig innen 31. desember 2019.

Det er ikke snakk om å gjøre illegale rusmidler lovlige, men å avkriminalisere bruk og besittelse av disse. Salg i enhver form vil fortsatt være ulovlig.

Politiinspektøren er bekymret for at «narkotikabruken blant unge kan øke, dersom bruk og besittelse blir avkriminalisert». Her kan jeg berolige henne med at erfaringer fra andre land tilsier at den norske rusreformen i liten grad vil påvirke ungdoms bruk. Tidlig og tung bruk av rusmidler er derimot et faresignal som må tas på alvor, men dette er i stor grad et signal på andre bakenforliggende forhold. Dette er bedre håndtert av helsevesen enn av politi og justis.

Avkriminalisering av bruk og besittelse innebærer ikke å gi ungdommen opp, men å ta dem på alvor. God forebygging krever trygge og åpne arenaer. Ifølge politiinspektøren får unge som blir tatt med narkotika som hovedregel ikke straff. De får tilbud om oppfølging og helsehjelp dersom det er behov for det, såkalte ruskontrakter. Men dette er bare dersom de gjennomfører urinprøver, og beviser at de er rene over en tid. Pisser de urent, ligger straffen der som et ris bak speilet.

Problemet med denne ordningen er at den ikke får tak i de som virkelig trenger hjelp. De som klarer å gjennomføre ordningen, er de som likevel ville klart seg grunnet gode relasjoner til foreldre, venner og samfunnet for øvrig. De som trenger hjelp, de som jeg møter i mitt virke i rusfeltet, de nås ikke. Dette er godt gjort rede for i rapporten «Flinkiser og dropouts».

Rusreformutvalget har akkurat gjennomført en konferanse med henblikk på unge. Ungdomspanelet der uttalte: «Gi oss god og riktig informasjon, slik at vi kan ta gode informative valg. Skremselspropaganda virker ikke på oss».

Politiet ønsker å straffe dem som selger narkotika og særlig de som er bakmenn. De tjener store penger på at andre mennesker blir avhengige. «Vi trenger tvangsmidler for å avsløre dem», skriver politiinspektøren. Å male et portrett av kyniske, profittbaserte og farlige bakmenn, og sette dette i kontekst med unge og tvangsmidler, er uryddig, og har lite med rusreformen å gjøre.

Ingen har sagt eller ment at vi skal slutte å ta bakmennene og selgere. Narrativet om at politiet trenger tvangsmidler for å skremme unge fra bruk, og kunne pågripe store bakmenn gjennom å uroe narkomane i undergangen på Straxhuset i Bergen, er utdatert og må skrotes.

Vi vet i dag at det ikke er tilfeldig hvem som ender opp som avhengige. Oppvekst, foreldre og sosial klasse viser seg å ha større betydning enn det som nok er behagelig for de fleste å ta inn over seg. I tillegg foreslår ny forskning at den største predikatoren for å bli straffeforfulgt i bruk og besittelsessaker, er foreldres utdanningsnivå (Pedersen, Skardhamar, von Soest 2019). Hvem som blir straffeforfulgt rammer svært skjevt. Allikevel argumenterer politiet for å tviholde på en praksis som ikke har noen vitenskapelig dokumentert effekt, og ikke fungerer for dem som trenger det mest. Forstå det den som kan.

Jeg vil oppfordre politiinspektøren til å slutte med å si at vi skal avkriminalisere narkotika. Det er ikke sant, og det skaper begrepsforvirring i en svært viktig debatt. Vi skal avkriminalisere bruk og besittelse, og det er noe helt annet. Det er både humant, etisk riktig, og vil gi bedre muligheter for forebygging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags