Vi må se nærmere på ytringsfriheten

– Fem år etter Sejersteds ytringsrapport dukket Facebook opp, og vår virkelighet er helt grunnleggende annerledes i dag enn den var i 1999.

– Fem år etter Sejersteds ytringsrapport dukket Facebook opp, og vår virkelighet er helt grunnleggende annerledes i dag enn den var i 1999. Foto:

Av

Verden forandrer seg stadig og det er på høy tid at vi igjen gjennomfører en grundig analyse av ytringsfriheten i det norske samfunnet.

DEL

MeningerJeg tror ikke det går en uke i Norge uten at vi har en debatt – om nettopp debatten. Hvordan håndtere sosiale medier? Finnes det grenser for ytringsfriheten? I så fall hvilke?

Det er ikke unaturlig i et levende demokrati. Men for mye debatt om debatten leder oppmerksomheten bort fra løsninger på utfordringene. For meningen med politisk debatt er til syvende og sist:

Hva skal vi gjøre? Derfor er det på tide med en ny ytringsfrihetskommisjon, satt sammen av et bredt utvalg representanter fra samfunnet. De bør få i oppdrag å gjennomtenke ytringsfrihetens vilkår fremover.

Ytringsfrihet har vært et viktig tema i norsk politikk helt fra grunnlovsutformingen på Eidsvoll. I forbindelse med revideringen av Grunnloven ble det nedsatt en ytringsfrihetskommisjon.

Kommisjonen, ledet av professor Francis Sejersted, leverte i 1999 en av de mest omtalte utredninger i nyere tid. Kommisjonens arbeid resulterte i endringen av Grunnlovens paragraf 100, delen som tar for seg rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Den var uendret siden 1814, men fremhevet heretter tre idealer: «Søken etter sannhet, demokrati og fri meningsdannelse». Lovendringen plasserte tydelig ansvaret hos staten for å legge til rette for et åpent og opplyst ordskifte.

Verden forandres raskt. Nylig varslet regjeringen for eksempel en ny stortingsmelding om unges levekår og framtidsutsikter, begrunnet med at «ungdommens hverdag ser helt annerledes ut nå enn for 20 år siden». Det samme kan sies om ytringsrommet i Norge.

Fem år etter Sejersteds ytringsrapport fant nemlig en college-student i Massachusetts opp Facebook. Åtte år etter kommisjonens rapport solgte Apple sin første iPhone. Siden 1999 har omgivelsene våre endret seg voldsomt, og vår virkelighet er  helt grunnleggende annerledes i dag.

Offentligheten er i dag mer fragmentert og polarisert enn før. Den beveger seg hurtigere og er mer flytende. Fremveksten av nye medier forandrer hvordan både politikk og samfunn virker. På 1800-tallet bandt telegrafen sammen landet på måter det aldri hadde vært før.

Avisen ble byggesteiner for folkebevegelsene. TV-apparatet samlet oss rundt store felles øyeblikk. I dag gjør kombinasjonen internett og sosiale medier som alle har i lommen til enhver tid alt dette samtidig.

Sammensetningen av en slik kommisjon bør favne bredt, og inkludere folk med bredere praktisk, akademisk, politisk og vitenskapelig erfaring; statsvitere, teknologer, historikere og mennesker som former norsk skole og utdanning. Geografisk spredning og flerkulturelle stemmer bør være med.

Representanter for arbeidslivets organisasjoner og dessuten folk fra media og mennesker som har stått i mange skarpe debatter selv de siste årene, fra et bredt politisk spekter. Poenget må være bredde og legitimitet.

Det er på høy tid at vi en gang til gjennomfører en grundig analyse av ytringsfriheten i det norske samfunnet. Kommisjonens mandat trenger å være det samme som sist, paragraf 100 i Grunnloven står seg godt. Og der står det faktisk at det «paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og opplyst offentlig Samtale».

Vel, den offentlige samtalen har forandret seg mer grunnleggende enn noen sinne før i historien. Når bør vi sette oss ned og tenke gjennom hva det betyr og hvordan vi kan sikre et bra offentlig ordskifte også de neste årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags