Vi må ta lokale hensyn når byen utvikles

– Det hender vogntogsjåførene stopper opp for å orientere seg. De tror de har kjørt feil, og det er ikke så rart. Utbygging av næringsområdene på Laksevåg påvirker lokalbefolkningen og må reguleres, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ida Hjertholm

– Det hender vogntogsjåførene stopper opp for å orientere seg. De tror de har kjørt feil, og det er ikke så rart. Utbygging av næringsområdene på Laksevåg påvirker lokalbefolkningen og må reguleres, skriver innleggsforfatteren. Foto: Ida Hjertholm

Av

Mangelfull helhetlig planlegging av Bergen har ført til situasjoner som i Nygårdsviken – der vogntogsjåfører tror de har kjørt feil.

DEL

MeningerNår vogntog kjører inn på Nygårdsvikveien hender det at sjåføren stopper bilen i krysset for å orientere seg. Han tror han har kjørt feil. Det er egentlig ikke så rart. Han har kommet til Nygårdsvikveien – en smal, søvnig boliggate med masse barn som springer mellom husene i de velstelte hagene langs veien.

Vogntoget skal til Nygårdsviken, og det er ikke alene. Av de 2000 bilene som kjører gjennom Nygårdsvikveien daglig er det anslagsvis rundt 100 vogntog og lastebiler. Trafikken skaper støy, utrygghet, farlige situasjoner – og trafikkulykker. Bare i kryssområdet Nygårdsvikveien/ Kringsjåveien har det vært hele 23 personskader i forbindelse med trafikkulykker siden 1987 – det er mye lidelse! Brorparten av ulykkene skyldes påkjøring bakfra ved venstresving. En fersk trafikkanalyse sier da også at et venstresvingefelt skulle ha vært bygget for lenge siden.

Tilbake til Nygårdsviken. W. Giertsen ønsker å utvide sin næringsvirksomhet i Nygårdsviken og bygge et næringsbygg på 15.000 kvadratmeter. Men dette vil daglig sende nye 700 kjøretøy inn på det ulykkesbelastede krysset. Heldigvis har planadministrasjonen i Bergen kommune satt foten ned og stilt krav om at tungtrafikken fra W. Giertsen må vurderes å føres ut via Simonsviken til Sjøkrigsskoleveien, en vei med betydelig høyere standard. Men Sjøkrigsskoleveien har jo begrenset kapasitet den også. I Simonsviken er det planer om å bygge blant annet næringsbygg og boliger på 173.000 kvadratmeter, noe som kan øke trafikken med 5000 biler i døgnet.

Hvordan vil utbyggingen av disse næringsområdene virke inn på lokalbefolkningen i Nygårdsviken, Furukollen, langs Nygårdsvikveien og de andre omkringliggende bomiljøene? Hvordan skal vi håndtere den økte trafikken som utbyggingene genererer – når vi samtidig skal ha nullvekst i biltrafikken? Hvordan kan den potensielle veksten i dette området sammen med resten av Indre Laksevåg, gjøres til noe positivt – både for lokalmiljøet og for resten av byen? Her er det mye som kan gå galt.

Jo, utviklingen må reguleres, utviklingen må styres, utviklingen må sikres lokal medvirkning, utviklingen må være langsiktig og ha klimaperspektiv. Det er nettopp dette byrådet har hatt fokus på ved utarbeiding av den nye kommuneplanens arealdel. For å følge målsettingene i Parisavtalen, kravene til reduserte klimagassutslipp og nullvekst i personbiltransporten legger kommuneplanen opp til at bynære områder som Indre Laksevåg skal transformeres og fortettes.

Kommuneplanen sier at vi skal bygge by på Laksevåg. Bergen sentrum skal utvides og nye by- og bomiljøer skal utvikles på både Dokken og Laksevågneset, med gode forbindelser over Damsgårdssundet. Her vil det være behov for både nye gang- og sykkelbroer, blå bybane og skinnegående bybane hvis det er slik at vi ønsker en bymessig vekst som tar vare på miljøet og gir et fullgodt alternativ til bilbasert transport.

Men i motsetning til hva det forrige byrådet leverte, har Ap satt fokus på og krav til at fortettingen skal skje med kvalitet. For å sikre dette har det sittende byrådet sørget for at det ved alle nye reguleringsplaner blir stilt krav om stedsanalyse, som skal sikre at det lokale stedets egenart skal vektlegges.

Det er flere kamper som kjempes nå – årets valg vil bli et verdivalg. Høyre har bundet seg til etablering av en såkalt «bymiljøtunnel» fra Dokken til Bontelabo. Denne firefelts motorveitunnelen med innslag i historiske byområder og fremtidige byutviklingsområder, vil trekke til seg svært mye biltrafikk og lett gjøre disse områdene til en trafikkslum. Er det dette vi vil? Hva med langsiktig og helhetlig planlegging der alle parter blir hørt? Hva med å planlegge i henhold til de mål som ligger i den nylig vedtatte kommuneplanen?

Vi må planlegge for en grønn og bærekraftig by. Vi må planlegge for en klimanøytral by med redusert transportbehov og attraktive kollektivløsninger, vi må planlegge for en by som fremmer folkehelse og forebygger sykdom, som sikrer gode oppvekstmiljø for barn og unge. Vi må ivareta byens og bydelenes identitet og ta hensyn til eksisterende bebyggelse, kulturlandskap og naturmangfold i vår byplanlegging.

Bergen er i dag en bilbasert by som til tider har hatt en altfor tilfeldig «step by step»-byplanlegging. Mangelfull helhetlig planlegging har ført til situasjoner som i Nygårdsviken – der vogntogsjåfører tror de har kjørt feil.

Det tar tid å fikse Bergen til en fremtidsrettet bærekraftig by – da trengs det et ansvarlig parti som kan stå i stormen. Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags