Vi trenger ikke over 100 nettselskaper i Norge

– Det vil trolig alltid være en monopolsituasjon på det fysiske strømnettet, men vi trenger ikke 123 selskaper til styre det. Arkivfoto: BA

– Det vil trolig alltid være en monopolsituasjon på det fysiske strømnettet, men vi trenger ikke 123 selskaper til styre det. Arkivfoto: BA

Av
DEL

MeningerI Norge har vi 123 nettselskaper, med store prisforskjeller fra selskap til selskap. Dette fører til unødvendig høye kostnader for både forbrukere og næringsliv. En skulle gjerne tro at flere selskaper var bra for konkurransen, men dette er monopolselskaper som deler kraftregionene seg imellom. Til sammenligning har Storbritannia med 60 millioner innbyggere 8 nettselskaper.

For å holde tungen litt rett i munnen her så er det viktig å presisere skillet mellom kraftleverandøren og nettselskapet. Førstnevnte er det selskapet du kjøper strøm fra. Her kan du velge mellom mange forskjellige leverandører, og alle har forskjellige priser og avtalevilkår.

På den andre siden har du nettselskapet som eier og er ansvarlig for strømnettet der du bor og sørger for at strømmen fra kraftleverandøren du har valgt blir transportert til huset ditt. Nettselskapet har monopol på sine tjenester innenfor sitt geografiske område. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner, ved siden av statlige Statnett som er den desidert største netteieren. Strømregningen i Norge består derfor av tre deler, kraftprisen, avgifter og nettleie.

Kraftprisen styres av markedet og er det du betaler til kraftleverandøren. Norge og vår region har normalt overskudd av kraft, og jo mer kraft det er tilgjengelig i et område, jo billigere blir kraften. El-avgiften har på sin side blitt økt jevnt og trutt opp igjennom årene uavhengig av hvem som har styrt. Billige strømpriser har gjort det mulig. Prisstigningen som vi ser nå har ført til en prioritering fra regjeringens side, og nå senker man el-avgiften.

Nettleien er prisen du betaler for å få strømmen hjem til deg gjennom strømnettet, det er en avgift til selskapet som eier strømkablene. Jo mindre det lokale nettselskapet er, jo høyere blir typisk strømprisen.

For å ta et konkret eksempel; mitt eget nettselskap Skånvik og Ølen kraftlag slo seg sammen med Haugaland kraft. Det førte til ny logo på fakturaen og en besparelse på min årlige strømregning på nesten 4.000 kroner. Enda viktigere var besparelsen som næringslivet opplevde. To bedrifter fikk alene redusert sine nettleiekostnader med 1,5 millioner kroner hver. Rett og slett fordi det ble flere kunder å dele kostnaden på. Dette er tall som går rett på bunnlinjen, for bedrifter og forbrukere. For å redusere nettleien bør forbrukere, næringsliv og politikere lokalt etterlyse og presse på for mer samarbeid og flere sammenslåinger mellom nettselskaper som opererer i samme region.

Det at nettselskapene eier en bestemt strømlinje fysisk gjør det nødvendigvis krevende med konkurranse på akkurat dette området. I teorien kunne selvsagt andre aktører bygget opp sine «egne» strømlinjer og nett, men det er helt urealistisk. Det er også snakk om systemkritisk infrastruktur som staten bør ha et særlig ansvar for. Slik jeg ser det vil det derfor alltid være en form for monopolsituasjon når det kommer til det fysiske strømnettet, men vi trenger virkelig ikke 123 selskaper til å bestyre det monopolet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags