Gjennom høsten har en gjenganger i bergensmedia vært sutringen rundt nedleggelsen av Fana gymnas. Oppmerksomheten gjenspeiler at skolen ligger midt i det tradisjonelle nedslagsfeltet til noen av våre mest ressurssterke og innflytelsesrike medborgerne. Mange makt- og pengemennesker har i årenes løp hatt tilknytning til den skolen. Og når de sentimentale strengene til fiffen berøres, blir det bråk.

Etter et endelig politisk vedtak, sikret av valgets maktforskyvninger, er det i velkjent bergensk stil duket for omkamp. På tirsdag kunne BA fortelle at en støttegruppe av foreldre arbeider på spreng for at Fana gymnas skal gjenoppstå i privat regi.

Hva er egentlig så bevaringsverdig ved Fana gymnas? Historisk sett har skolen vært en fast leverandør av silkeramp og andre overklasseklyser.

I den senere tid er den først og fremst kjent for å være en rekrutterinsanstalt for Bergen Unge Høyre, med stortingsmann Erik Skutle i en fremskutt posisjon innenfor miljøet. I tillegg har skolen hatt et teatermiljø, et talentklekkeri som utvilsomt har vært til glede og nytte for mange i årenes løp.

Avleggerne favner om en variert bukett av vekslende kvalitet, fra uforlignelige Helge Jordal til Ylvis-brødrenes krampehumor. Uansett snakker vi ikke om uerstattelighet. Det er et drøyt stykke når skolens forkjempere prøver å fremstille det som om en nedleggelse, med spikeren i kisten for skoleteatret, må regnes for å være en kulturell katastrofe.

At toneangivende høyrepolitikere – inkludert nevnte Skutle – har engasjert seg til støtte for sin «egen» skole, er hykleri på høyt nivå. Når tiden har løpt fra en liten og gammeldags vgs. som Fana, er det først og fremst takket være den målrettede, ideologisk dikterte skolepolitikken som har vært rådende under høyrekreftenes årelange hegemoni i Hordaland fylkesting.

Privatiseringsiver innenfor skoleverket, til fremme for et tilbud som ikke minst folk i Fana har visst å benytte seg av, er en vesentlig årsak til at grunnen er blitt revet bort under offentlig skoledrift på Paradis. Og når denne vedvarende, systematiske årelatingen endelig tar knakken på Fana gymnas, ønsker altså foreldreaksjonen fra villaveiene at deres problem skal løses med mer av det samme: på privaten.

Forhåpentligvis har det inneværende fylkespolitiske flertallet vett til blankt å avvise et slikt forslag. Ideen vokser ut av en skamløs frekkhet. Som alle vet er privat skoledrift alt annet enn privat i økonomisk forstand, men derimot et sugerør ned i fellesskapets kasse. Å godkjenne Fana gymnas som privatskole, vil i praksis si at vinningen ved den vedtatte avviklingen går opp i spinningen.

Enda mer videregående undervisning i privat regi, og ikke minst i Fana, er det siste Bergen trenger. Blant byens utsatte vg-skoler er Fana gymnas – som det altså har vært mest støy rundt – den med det åpenbart svakest funderte kravet på å få overleve. Det er rett og slett opprettet altfor mange skoleplasser i Bergen, og dessuten med en geografisk skjevfordeling. Dersom det skal komme ytterligere forsterkninger på dette feltet, står helt andre områder enn Fageråsen, Hop, Paradis og Fjøsanger foran i køen.

Knapt noen bydel er bedre forspent med oppdatert videregående skolekapasitet enn Fana. Jeg nevner i fleng: Sandsli vgs., samt store og flotte Nordahl Grieg. Særlig den sistnevnte er et utmerket eksempel på hvilken retning utviklingen innenfor den offentlige videregående skolen bør følge i en tid da pedagogiske utfordringer står i kø. Ressursene, ikke minst lærerkreftene, må samles i tidsmessige anlegg og større enheter. Bare innenfor slike konsentrerte rammer vil det i virkeligheten la seg gjøre å realisere kravet som høyrefolk aldri blir lei av å sette i høysetet: større valgfrihet for elevene.

De fylkeskommunale skolemyndighetene skal ha et blikk som skuer utover hele regionen, upåvirket av ensidigheten til særinteresser. Når fillesaker i Bergen suger til seg uforholdsmessig mye oppmerksomhet, er det viktig at fylkespolitikerne holder fast ved dette regionale blikket. Fremfor å lefle med førstevalgene til ego-høyre, skal det frembringes et godt og rettferdig skoletilbud for ALLE ungdommer i fylket.

Derfor er det betryggende når fylkesordfører Anne Gine Hestetun har en knusktørr kommentar til fanagym-pressgruppens visjoner: «Flere private skoleplasser sitter langt inne.» Vi får håpe at hun og andre holder fast ved den ideologiske dreiningen som en slik uttalelse representerer.

Langs bybanen i Bergen, som fanabuene fremfor noen andre har glede av, ligger utdanningstilbudene som perler på en snor: tettere enn noen andre steder i Hordaland, kanskje også i Norge. Å lagre kvalm rundt nedleggelsen av utdaterte Fana gymnas fremstå som usmakelig kravmentalitet innenfor en selvopptatt, bortskjemt, privilegert befolkningsgruppe.