Denne gangen skal jeg være en ordentlig kjiping. 100-åringer fortjener ros for det de har gjort, besøk av ordføreren, og ellers å få drive med det de vil for pensjonen og oppsparte midler. Jeg skal ikke dvele ved den mangslungne og ærerike historien til denne ukens mest prominente 100-åring. I stedet for å spise hvit dame og drikke kaffe med Fløibanen, ønsker jeg å slenge i henne XL1 og be henne om å akselerere arbeidet for at tilbudet på Fløyen skal bli enda bedre.

Jeg underkjenner ikke et sekund den jobben banen har gjort bakover i tid. Den er et ektefødt barn av sin tidsånd. Den industrielle revolusjonen og tilflyttingen til byen fra kysten og «dalstroka innafor» skapte dårlig folkehelse på 1800-tallet. Her jeg sitter og skriver hjemme i huset i Blekeveien, bodde det folk overalt. Bøndene sendte med sønnene sin godt tømmer da de flyttet til byen.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

I motsetning til i Christiania og andre plankebyer, ble det bygget solide hus med saktevokst malmfuru som heltrevegger hos oss. Inne var det uansett trangbodd, klaskedasser og lite av det vi forbinder med normal boligstandard av i dag. Alle hus hadde minst to piper. Typisk én for ovnene fra kjøkken i hver etasje, og én for dampen i vaskekjelleren, og ovn i stuene i hver etasje. Ved, kull og koks fra disse, sammen med byens industripiper bidro til dårlig luft.

Den samme tøffe situasjonen møtte forgjengerne våre på arbeidsplassene. Overlegen på Bergen Kommunale Sykehus, Joachim Wiesener, og kollegaer og etterfølgere av ham, stilte seg i spissen for moderne folkehelsearbeid. Bevegelsen skapte folkebad som Sydnes, Engen og Wiesener, og økt tilgang på frisk luft ved å tilrettelegge parker og byfjell for den nymotens oppfinnelsen «adspredelse». Der bonden og fiskeren fikk evig nok av frisk luft, og variert bevegelse i naturen, var dette blitt mangelvare for deres barn som var flyttet til trange kår, og seks dagers arbeidsuke i byen. Derfor kom forslaget om banen til Fløyen opp i 1895. Fra den sto ferdig har dette vært hovedformålet. Å bringe små og store bergensere hurtigst mulig opp i naturen på det nærmeste byfjellet. Dette skal og må være banens bibel også i fremtiden.

Det bør være mulig med dagens teknologi og økonomi å få en helårs hoppbakke, en liten helårs alpinbakke og et helårs akeanlegg på Fløien.

 

Vi må for guds skyld unngå at Fløibanen «torgifiseres», altså blir til et nesten rent turistprodukt, som pakkes opp og ned i tråd med mengden turister i byen. Fløibanens æresgjester skal være bergensere med barn, kjelker, ski, hunder, anorakk, treningstøy, gåstaver, grillpølser og barnevogner.

Hele sjarmen for turister må være å få spille en birolle og sitte på med oss. Det hører med at de må tåle lukten av våt fuglehund, unger som krafser på dem og sjarmen ved nesten å få en skitupp inn på øyet. Derfor må banen for all del ikke privatiseres og bli ren kommers.

Alle forstår at køen av turister i høysesongen i Vetrlidsalmenningen, samt den økte turistsesongen, innebærer en fristelse for profittoptimalisering for noen som har lest en bok for mye ute på Handelshøyskolen. Da ser man at det er en løpende fristelse til å fortrenge de av bergenserne som har lavest kjøpekraft, til fordel for euro- og dollarsterke turister fra øverste dekk. Her må Fløibanen heller utvikle enda sterkere virkemidler for at æresgjestene deres – bergenserne – både praktisk og økonomisk stimuleres til en utvidet bruk av banen. Plassene som blir til overs får de selge dyrest mulig til turistene.

Selskapet bør drives mest mulig nøkternt. Ikke for å skape store overskudd til eierne, men for å samle mest mulig kapital for å fortsette å utvikle produktet. Ved nedre stasjon er det åpenbart at innsatsen fra banen må rettes mot å organisere turistene bedre, mens ved øvre stasjon og i fjellstroka innafor bør hver krone gå til å skape et bedre tilbud til bergenserne. Tilbud som selvsagt også turistene kan låne på våre premisser.

Ryddejobben ved nedre stasjon bør de gjøre sammen med turistnæringen og kommunen. Med Fløibanens styrke på laget må det være mulig å få på plass at turbussene stopper et annet sted enn i dag, at flere turister og grupper av turister kommer med forhåndskjøpt billett og ikke minst at trafikken spres.

Bare fantasien setter stopper for hvem Fløibanen kan samarbeide med for å spre turistene ut fra stripen fra Bryggen – Fløibanen – Torget.

 

Når vi ser suksessen til rundturen «Norway in a nutshell», er det lett å se hvordan Fløibanen ved å samarbeide med noen andre kunne skapt noen «Bergen in a nutshell»-pakker, som sysselsatte turistene med noe mer enn å stå i en kilometerlang kø til billettluken. De tre Beffene, den kommende veterantrikken til Møllaren, veterantoget til Arna, toget til Arna, Ulriksbanen, kystkultursenteret, og så videre.

Bare fantasien setter stopper for hvem Fløibanen kan samarbeide med for å spre turistene ut fra stripen fra Bryggen – Fløibanen – Torget. På Fløyen er det gjort en fantastisk jobb sammen med dugnadsgjengen og Skogplantingsselskapet. Der bør nå innsatsen spisses mot å tette hull i tilbudet til oss bergensere.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Det mest åpenbare er at det inne i terrenget må komme en hytte som er åpen alle dager hele året. Alle turområder i hele verden har det bortsett fra Fløyen. Om det er Skanseguttene og Brushytten Fløibanen kan finne en ordning med, eller en annen foreningshytte de kan stimulere frem en kontinuerlig drift i, er ett fett. Det andre produktet de bør bidra til å gjenreise og styrke er alpin, hopp og aking.

Fattige generasjoner for 100 år siden bygget seks hoppbakker, skibakker etc. på dugnad. Det bør være mulig med dagens teknologi og økonomi å få en helårs hoppbakke, en liten helårs alpinbakke og et helårs akeanlegg på Fløien.

Helårs øving og lek med vinteridrettene i anlegg som passer unge utøvere vil styrke identiteten til den ekte Fløibanen.

Så kjære hundreåring, fortsett å melke turistene slik at du kan lage gratis fløte til dine eiere, oss bergensere.