Jeg har vunnet i et lotteri som jeg absolutt ikke har tatt lodd i!

Åshild Tangedal hyller Haukeland sykehus i dette innlegget.

Åshild Tangedal hyller Haukeland sykehus i dette innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er et lotteri som det heller ikke gir noen lykkefølelse å vinne i. Og jeg er slett ikke alene.

DEL

DebattJeg snakker om brystkreft. Hver 12. kvinne vil få det i løpet av livet. Det er harde og kalde fakta. Men hver enkelt av oss er unike mennesker med våre livsløp, drømmer, gleder og sorger – og vår reaksjon på diagnosen. For meg startet det med en mistanke på grunn av synlige endringer i brystet, og mammografi etter det. Brevet som kom etterpå, sa at det var nødvendig med ytterligere undersøkelser.

Den dagen jeg skulle ta prøver, møtte jeg opp med innvendig skjelving og trang hals.

Jeg ble møtt av sykepleiere og radiolog som hadde varme hender og som SÅ meg – rett i øynene.

I tillegg til varme og dedikerte mennesker, møtte jeg også en veldig respektfull behandling. Ingen som trakket over mine usynlige grenser.

Og jeg skjønte snart at jeg var i den heldige gruppen som fikk rask behandling – jeg var inne i systemet. Dette systemet som er effektivt og likevel gir rom for tid til spørsmål, refleksjon og humor – midt i «elendigheten»!

Så kom den verste perioden – ventingen. Jeg ringte og purret, og ble hele veien møtt med vennlighet og omtanke. Ingen utålmodige stemmer i andre enden av røret. Jeg fikk time for presentasjon av resultatet etter tolv dager.

Legen som orienterte meg, hadde også dette faste blikket og håndtrykket. Han var direkte og åpen om at det var funnet en kreftsvulst. For meg var det ikke en bombe, men det var godt å høre det sagt. Da var usikkerheten borte! Før jeg gikk, hadde jeg dato for operasjon, oppmøtested, hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre på forhånd – alt samlet i en mappe. Der lå også masse informasjonsbrosjyrer og tips for livet videre.

Kjære alle dere som er der for meg og alle andre: Bare fortsett å gjøre den jobben dere gjør. På den dedikerte måten med den medmenneskelige holdningen, skriver Åshild Tangedal i dette innlegget.

Kjære alle dere som er der for meg og alle andre: Bare fortsett å gjøre den jobben dere gjør. På den dedikerte måten med den medmenneskelige holdningen, skriver Åshild Tangedal i dette innlegget. Foto:

Fra prøvetaking og til operasjonen gikk det under tre uker. Hele tiden ble jeg hjulpet frem av gode mennesker. Selve operasjonsdagen gikk helt på skinner. Ingen unødig venting. Operasjonspersonalet har også dette «menneskefaglige» til å bli varm om hjerterøttene av.

Og så holdes det som loves! «Du får snakke med legen etter operasjonen», sa de. Og så kom han. Det var samme legen som informerte om resultat og behandling uken før. Blid og hyggelig, og med dette direkte blikket som en føler seg trøstet av. En opplever at de bryr seg.

Det er mye snakk om «englene» på Haukeland. Det finnes ikke engler der! Det finnes bare masse dyktige, engasjerte, modige og omsorgsfulle fagfolk. Med gode, medmenneskelige egenskaper som hjelper pasienter med alvorlige diagnoser inn i og gjennom behandling. Vi vet alle at helbredelse er ikke alltid oppnåelig, men jeg lever med håpet.

Det er mye snakk om «englene» på Haukeland. Det finnes ikke engler der! Det finnes bare masse dyktige, engasjerte, modige og omsorgsfulle fagfolk.

Nå er jeg i neste fase. Strålebehandling på Kreftavdelingen, hvor omsorg og respekt er like fremtredende. Det er en god opplevelse midt i engstelsen og med alle tankene en gjør seg.

Kjære alle dere som er der for meg og alle andre: Bare fortsett å gjøre den jobben dere gjør. På den dedikerte måten med den medmenneskelige holdningen. For midt i elendigheten er det også rom for smil og latter.

Og til deg som er på vei inn i samme situasjon: Vær trygg på at du får rask behandling i et system som faktisk virker. Og med de rette menneskene ved roret. Norsk helsevesen er godt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags