Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg har sett mange eksempler på at det går an å leve godt, selv med en kronisk sykdom. Det går faktisk an å leve veldig godt!, skriver Lars Henrik Østevold i denne kronikken.

Jeg har sett mange eksempler på at det går an å leve godt, selv med en kronisk sykdom. Det går faktisk an å leve veldig godt!, skriver Lars Henrik Østevold i denne kronikken. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I Bergen er det trolig rundt 15.000 pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom – kols, skriver Lars Henrik Østevold i dette innlegget.

DEL

Sykkel VM-tilbud: Få to uker med BA levert hjem gratis

DebattDet var en av disse mørke høstdagene. Legen var forsinket. Venteværelset var fullt av pasienter som utålmodig ventet på tur. Selv bestemte jeg meg for å benytte tiden til å lese, og til iaktta de andre pasientene rundt meg. Det er normalt en øvelse jeg ikke er særlig god på..

Jeg fikk rik anledning til å observere før døren på nytt gikk opp og jeg skjønte at det endelig var min tur. Med et varmt smil, et fast håndtrykk og med mild stemme spurte legen meg; «hva kan jeg gjøre for deg?» Spørsmålet fikk meg til å reflektere, ikke akkurat der og da, men senere. På vei hjem. Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg kom til å tenke på noen av dem som var innom venteværelset den dagen. Jeg så for meg den høygravide kvinnen som sikkert hadde tusen tanker, håp og bekymringer om fremtidens familieforøkelse På den lille jenta som gråt intenst, og klaget over vondt i ørene. Over den unge mannen som hadde skadet armen.

Og jeg tenkte på den eldre mannen. Rik på livserfaring – det var ikke det. Men kanskje fattigere på livskvalitet? Han hostet konstant og virket sliten. Det virket som at hvert skritt var et maraton, en kraftanstrengelse. Han hadde knapt pust til å reise seg opp fra stolen. Tynn i håret, kraftig kroppsbygning. Høye skuldre, men noe lut i ryggen. Samtidig var det noe inderlig godt med ham. Noe trygt. Kanskje en arbeidskar som hadde stått på og jobbet hardt i mange år.

For alt jeg vet stilte legen det samme spørsmålet til ham; hva kan jeg gjøre for deg? Svaret på det aner jeg naturligvis ikke. Og for alt jeg vet hadde denne eldre mannen det bra. Men jeg undret meg likevel over følgende; hva hadde jeg svart om jeg var i hans sko?

Kanskje noe slik som;

  • Ta meg med til en fin konsert i Grieghallen og la meg atter få lytte til musikken uten å engste meg over å forstyrre andre med alle mine hosteanfall
  • La meg få gå i teateret igjen uten å bekymre meg over de mange trappene til balkongen
  • Hjelp meg slik at jeg har pust til å stå opp, kle på meg og dekke frokostbordet til min kone
  • Istandsett meg til å kunne glede meg over å kunne gå i familiebesøk
  • La meg kunne få spille på munnspillet igjen uten å måtte hive etter mer pust
  • Hjelp meg til å kunne leke med mine barnebarn og få hente dem i barnehagen.
  • La meg få kunne gå på kafé med mine pensjonerte kollegaer
  • Gi meg på nytt livsglede og lunger fulle av luft.
  • Doktor, la meg få hverdagen tilbake! For ordens skyld - jeg jobber i et legemiddelfirma som ser på det som sin oppgave å utvikle legemidler for å bedre, forlenge og redde liv.

I Bergen er det trolig rundt 15.000 pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom – kols. Menn og kvinner med nedsatt lungefunksjon. Mennesker som strever litt hardere enn andre med tung pust, hoste og slim. De fortjener å bli sett. De fortjener livskvalitet og god behandling for sin sykdom.

For jeg har sett mange eksempler på at det går an å leve godt, selv med en kronisk sykdom. Det går faktisk an å leve veldig godt! Til alle dere som tok dere tid til å lese min enkle refleksjon: Om noen spurte deg om hva de kunne gjøre for deg i dag, hva ville du da ha ønsket? Svaret på det vil kanskje gi retning om hva du bør fokusere sterkere på i ukene som kommer!

Eller enda bedre – kanskje vi skulle komme vår neste i forkjøpet ved å spørre: hva kan jeg gjøre for deg?

Det virket som at hvert skritt var et maraton, en kraftanstrengelse. Han hadde knapt pust til å reise seg opp fra stolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags