Ytringsfriheten i Norge er en gave

– Selvsagt kan man være kritisk til islam og uenig med muslimer uten at det i seg selv er et problem, men hvor går grensen mellom hatefulle ytringer og religionskritikk? skriver Bano Abdulrahman.

– Selvsagt kan man være kritisk til islam og uenig med muslimer uten at det i seg selv er et problem, men hvor går grensen mellom hatefulle ytringer og religionskritikk? skriver Bano Abdulrahman. Foto:

Av

Vi må kunne snakke om og diskutere vanskelige spørsmål som religion og skepsis, uten at vi tråkker over grensen til hat og hets.

DEL

MeningerHva er forskjellen på hatefulle ytringer og religionskritikk, og hvor går grensen? Dette er et viktig spørsmål, men vi må heller ikke glemme det vide rommet innenfor grensen. Å la ytterfløyenes røster spille fritt på frykt og snakke sterkt nedsettende om folkegrupper, religion og livssyn, uten at samfunnet tar til motmæle, kan skape en ny virkelighet der ord blir til handling.

Ved Bergen moské mottas det i snitt en gang i uken flygeblader med hatefull propaganda om hvordan islam er en destruktiv og farlig idealisme som må tilintetgjøres. I barnehager opplever barn med mørkere hud at de andre barna kaller dem «afrikanere». Fra videregående skoler har vi hørt jenter som bærer hijab bli mobbet og kalt «tikkende bombe», og ekskludert fra miljøer. I jobbmarkedet skygger navnet «Muhammed» for hans flerkulturelle ressursfulle bakgrunn.

Innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim og eldreomsorgsminister Sylvi Listhaug fra Frp, er blant dem som har tatt i bruk ordet «snikislamisering». Etter min mening tilrettelegger slik ordbruk fra ledende politikere for hets mot muslimer.

Ifølge Oslopolitiets rapport utgjør hatefulle ytringer rettet mot religionen islam og etnisiteten «utenlandsk», flest lovbrudd innen hatkriminalitet. Likevel er majoriteten av nordmenn veldig tolerante. Vi bryr oss mest om hvordan vi selv blir imøtekommet og behandlet. Folk flest er høflige mot hverandre. Også når vi er uenige.

Selvsagt kan man være kritisk til islam og uenig med muslimer uten at det i seg selv er et problem. Som andre muslimsk-norske, håper jeg nyere ankomne også imøtekommer nysgjerrige eller kritiske spørsmål med saklige svar. Religion bør kunne diskuteres på linje med spørsmål som abort, seksuell legning, skatt, miljø og bompenger.

Enkelt sagt: Du kan si at presidenten er en dust, men ikke at han har underslått penger hvis det ikke er sant.

Forskjellig tros- eller livssyn var ikke til hinder for 200 personers, deriblant bystyrets, deltakelse i solidaritetsmarkeringen rundt Bergen moské etter terrorangrepet i Bærum tidligere i år. Følelsen av samhold gjorde at mange smilte, mens andre felte tårer. Anerkjennelsen av hverandre som likeverdige, er limet i et mangfoldig samfunn.

Så hvor trekkes grensen for ytringer og hva er i tråd med god folkeskikk? Vår grunnlovsfestede rett til ytring er begrunnet i demokratiet, opplyst offentlig debatt og sannhetssøken. Det er i samsvar med denne begrunnelsen at retten til ytring er søkt kontrollert gjennom straffeloven, som i paragraf 185 angir en strafferamme på inntil tre år for diskriminerende og hatefulle ytringer. Høyesterett har lagt til grunn at en straffbar ytring må være «kvalifisert krenkende». Hva kravet vil si i praksis, har vi fått noen eksempler på.

Innlegget fortsetter under bildet.

– Vi er mer samlet enn man skulle tro, men tilspissingen av debatten gjør at konstruktiv skepsis ikke lenger gjenkjennes, skriver innleggsforfatteren. Her under markeringen etter moskéangrepet i august. Foto: Mats Myredal

– Vi er mer samlet enn man skulle tro, men tilspissingen av debatten gjør at konstruktiv skepsis ikke lenger gjenkjennes, skriver innleggsforfatteren. Her under markeringen etter moskéangrepet i august. Foto: Mats Myredal

I en aktuell sak som snart skal behandles av Høyesterett, ble en 70 år gammel kvinne dømt til 24 dagers fengsel og 10.000 kroner i bot for å ha skrevet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» i en Facebook-gruppe.

En 60 år gammel mann fra Trøndelag ble dømt til 24 dagers ubetinget fengsel for å ha skrevet «Hun er og blir muslimsk. Vil hun rette våpen mot sine muslimske brødre eller skyte på oss om vi kommer i konflikt med folket hennes. Før dritten i giljotinen, æ drar gledelig i snoren så øksen faller» på Facebook-siden til Arbeiderpartiets Hadja Tajik.

I Østerrike var en kvinne blitt ilagt en bot på om lag 480 euro for ha uttalt at profeten Muhammed «liked to do it with children» på et offentlig seminar. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mente kvinnen verken var en faglig ekspert på islam eller ærlig med publikum om bakgrunnen for uttalelsen hennes, men at hun i stedet hadde fordekt sin personlige mening som en absolutt sannhet forankret tilsynelatende i historiske kilder. Hennes ytring ble heller ikke tolket som et bidrag til nyttig samfunnsmessig utvikling.

Enkelt sagt: Du kan si at presidenten er en dust, men ikke at han har underslått penger hvis det ikke er sant.

Tilspissingen i debatten gjør at konstruktiv skepsis ikke lenger kan gjenkjennes i et stadig mer opprørt ytringsfarvann. Anerkjennelsen av hverandre som likeverdige, er limet i et mangfoldig samfunn. Derfor er det betryggende å vite at de fleste av oss i Norge er mer samlet enn man skulle tro. Flertallet lever godt med hverandre. Dette må vi være trygge på, og bruke vår ytringsfrihet til å ta ordet slik at vi kan fokusere på et godt samfunn for alle.

Mitt budskap er at vanskelige og omstridte spørsmål kan diskuteres uten at vi trenger å overtre grensen for den ytringsfrihet vi i Norge har fått i gave.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags