Gå til sidens hovedinnhold

Bare tiden vil vise

Artikkelen er over 3 år gammel

Det er flere faktorer som de neste årene vil påvirke både temperatur og isutbredelse i Arktis.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Isen i Arktis er en viktig indikator på klimaforandringer, og var igjen på sitt årlige minimum den 16. september. Utbredelse var på rundt 5,3 millioner kvadratkilometer. Dette er en meget større isutbredelse, ca 1,1 millioner kvadratkilometer mer enn rekord- minimum i 2012.

Etter rekordminimum i 2012 har isutbredelsen stabilisert seg de siste årene, både i 2015 og 2017, på det vi observerer i dag, bortsett fra 2016 som hadde litt mindre is i september.

Betyr dette at isutbredelsen etterhvert vil øke igjen i de kommende år, kanskje påvirket av den «Atlantiske flerårlige svigningen», et utrykk for overflate temperaturen i nordatlanteren, med en fundamental periode på 60-80 år?

Generelt er det en god sammenheng mellom lufttemperaturen og isutbredelsen i Arktisk, noe som betyr at temperaturen har en betydelig innvirkning på isutbredelsen.

Vi har nylig vist at det er en god sammenheng mellom den «Atlantiske flerårlige svigningen» og temperaturutviklingen i Arktis. Det betyr at denne svingningen også har stor betydning på isutviklingen sammen med CO2-oppvarmingen i de senere år.

Vi har også vist at «Stillehavssvigningen», et uttrykk for overflatetemperaturen i det nordlige Stillehavet, med en mer uregelmessige periode på 10-25 år, har en meget mindre betydning på temperaturen i Arktis enn den «Atlantiske flerårlige svigningen».

Den hadde et maksimum rundt 1940 som også sammenfalt med den kraftige oppvarmingen vi hadde fra 1920 til 1940, som var lite påvirket av CO2-oppvarmingen på denne tiden. Videre hadde den et minimum i 1970 som sammenfalt med et kaldere Arktisk og mer is.

Deretter begynte svigningen igjen å øke som sammen med den betydelige økning av CO2-utslippene, førte til en kraftig oppvarming med mye mindre isutbredelse.

Nyere forskning har nå vist at den «Atlantiske flerårlige svigningen» nå begynner å avta. Siden vi har vist at det er en god sammenheng mellom denne og den arktiske temperatur, kan denne bidra til at det blir kaldere de neste 30-40 år i de arktiske områdene med mindre is frem til 2050-2060, mens økende CO2 vil føre til mer oppvarming.

Hvilke av disse, den Atlantiske flerårlige svigningen eller CO 2-oppvarmingen, som vil bli mest dominerende, er veldig vanskelig å forutsi, men uansett vil den flerårlige svigningen innvirke både på temperatur og isutbredelse.

De globale klimamodellene kan på nåværende tidspunkt ikke klargjøre dette. Etter 2050-2060 vil svingningen sannsynlig igjen øke i de neste 30-40 årene og den vil da sammen med CO2-oppvarmingen forårsake en dramatisk oppvarming i Arktis med et isfritt hav i hele sommersesongen og betydlig mindre is om vinteren.

Bare tiden vil vise om min hypotese er riktig.