«Hva er ryddejobben i Bergensklinikkene - maks underskudd?»

Tidligere direktør for Bergensklinikkene Erling Pedersen.

Tidligere direktør for Bergensklinikkene Erling Pedersen. Foto:

Av
DEL

Meninger«Bergensklinikkene har gått med tap i flere år» skriver BT på førstesiden fredag 31. august.

Både vi som har jobbet i ledelsen av stiftelsen og  styrets medemmer gjennom en årrekke, er ikke så historieløse at vi ikke har med oss hvordan Bergensklinikkene sammen med over hundre ideelle private virksomheter i helse- og sosialfeltet, har vært økonomisk utarmet gjennom år med påtvunget offentlig pensjonsordning gjennom avtaler med det offentlige.

For oss er det heller ikke ukjent at dette endret seg kraftig da dagens regjering kom til makten, og noe av det første de tok tak i var å avslutte denne utnyttingen av ideelle virksomheter, og erstatte de store uriktige tapene de var påført; anslått til rundt 1,7 milliarder kroner.

«NOU 12/2012 IDEELL OPPRYDDING» fra regjeringen gir politisk løsning på problemet og "frikjenner" de aktuelle virksomhetene å ha drevet med "tap i en årrekke".

La det også være sagt at i en årrekke har Bergensklinikkenes administrasjon og styre arbeidet med å bidra til en politisk og økonomisk vei ut av pensjonsuføret som første prioritet. Utvalget som arbeidet med NOU-en ba dessuten om å få innsyn i den dokumentasjonen som viste hvordan stiftelsen var blitt bundet til og rammet av Offentlige tjenestepensjoner uten utgang.

For Bergensklinikkene kom dermed det store økonomiske skiftet i 2014 da en ny og økonomisk god avtale ble inngått med Helse Vest, helt i tråd med den nye erkjennelsen NOU-en hadde tilført den økonomiske virkeligheten de ideelle private avtalepartnerne levde innenfor.

Derfor er det årene fra 2014 og frem til i dag som Bergensklinikkene må måles opp mot når det skal vurdere om ledelsen og styret har gjort den økonomiske jobben sin, om de har fortsatt å ha ivareta stiftelsen gjennom sine økonomiske disposisjoner.

Bergensklinikkene kom fra 2014 på økonomisk offensiv igjen, og i forståelse i avtalen med Helse Vest ble det satt av åtte millioner årlig til å ta tak i det store vedlikholdsetterslepet på de to klinikkbyggene, samt årlig satt av tre millioner til styrking av egenkapital.

I 2014 da Bergensklinkkene kjøpte bygget i Skuteviken, styrket det egenkapitalen og regnskapet viste et overskudd på +29.956.000 kroner.

I 2015 - overskudd på +2.803.000 kroner.

I 2016 - et underskudd - 3.177.000 kroner (etter negativ aktuar/fremtidig pensjonsforpliktelser desember på rundt tre millioner kroner )

Og i 2017, med den nye ledelsen ved roret, et underskudd på hele - 7.208.000 kroner.

Da må det i denne virkeligheten være lov å spørre: Hva er ryddejobben BT skriver om? Å lage maks underskudd i regnskapet?

At det går så til de grader feil vei med regnskapet allerede det første året for den nye administrasjonen, som attpåtil er økt fra to til seks stillinger pluss flere innleide konsulenter, bør kanskje få noen til å jekke ned forventningene om raske omstillingsresultater. Særlig når hele den nye administrative ledelsen i tillegg er uten erfaring fra rusfeltet eller klinikkdrift.

Å snu syv millioner i underskudd til både å få balanse i 2018, fremkomme med avtalte åtte mill til vedlikehold og tre millioner til økt egenkapital. Eller helst ti millioner for å innarbeide underskuddet på syv millioner fra det første "rydde året", kan synes uoppnåelig. Særlig hvis merforbruket i 2018 også kommer i strid med styrets krav, og allerede nå kan de ut til et enda større underskudd for 2018. 

Samtidig som nye uerfarne konsulenter leies inn for å dekke opp fortsatt suspenderte toppledere.

Det er forståelig at ny ledelse i en hver virksomhet også orienterer seg om behovet for å oppdatere og fornye interne styringssystemer, men å kalle det en ryddejobb blir kanskje å ta litt hardt i. Selv om dette også innbefatter ny organisasjonsplan og stillingsstruntur.

Bergensklinikkene var en solid organisasjon og virksomhet både økonomisk, resultatmessig, faglig og administrativ i 2016 med godt grunnlag for både utvikling og tidsmessig fornyelse. Endring og utvikling har til nå vært stiftelsens varemerke, og evnen til å få dette til har gjort oss attraktive gjennom to kliniske anbudsperioder. Og ikke å forglemme, som eneste av 23 private virksomheter i rusbehandling, som kom ut av Helsetilsynets nasjonale tilsyn uten avvik og merknad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags