Slitne stoffavhengige opplever økte strafferammer

Av

Arbeiderpartiet må ta skrittet og avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Annette Svae i Foreningen for human narkotikapollitikk mener Arbeiderpariet bør gå inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser. Fra Vågsbunnen i Bergen.

Annette Svae i Foreningen for human narkotikapollitikk mener Arbeiderpariet bør gå inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser. Fra Vågsbunnen i Bergen. (Foto: )

DEL

BA+ for kun kr 100 til og med påsken!

Debatt I forbindelse med forsøk på å bekjempe såkalte åpne russcener i Bergen og Oslo, har avhengighetslidende stoffbrukere, tross å ha fått pasientrettigheter i 2004, opplevd å motta flere bøter enn før. Og verre: De har opplevd en økning i strafferammene knyttet til noe som bør anses å være en del av sykdomsbildet. Det å skaffe seg livsnødvendige brukerdoser.

I Dagbladet kunne vi nylig lese at Arbeiderpartiet (AP), prisverdig nok, ikke ønsker flere straffesaker der slitne stoffavhengige får «enda flere bøter de ikke kan betale». AP vil likevel ikke ta skrittet og avkriminalisere bruk og besittelse av såkalte narkotika, den samme lovgivingen som ligger til grunn for bøteleggingen AP ikke ønsker.

Det er bemerkelsesverdig at Bergen AP lokallag vedtok å gå inn for å avkriminalisere bruk og besittelse i 2014, mens de samtidig støttet det daværende borgerlige byrådet som iverksatte «Handlingsplan mot åpne russcener». Det er bemerkelsesverdig fordi politiet er avhengige av at bruk og besittelse av selv små brukerdoser fortsetter å være kriminalisert for å kunne forsette å anvende bortvisningsvedtak og forhøyede bøtesatser i avgrensede sentrumsområder.

I Vågsbunnen i Bergen og i Brugata i Oslo blir brukere bortvist etter å ha møtt påstander fra politiet om at de «ser ruset ut».

Norge er det siste europeiske landet som konservativt opprettholder forbud mot bruk, men det er likevel politilovens ordensbestemmelse om å avverge kriminalitet som legges til grunn når politiet bortviser brukere.

Brudd på et bortvisningsvedtak kan medføre en bot på 6.000 kroner, men det er ikke kun ved politiets anvendelse av ordenslovgivningen vi ser at bruk av straff eller straffeliknende sanksjoner har gått opp for våre avhengighetslidende medborgere. Med hjemmel i legemiddelloven anvender innsatsgruppene mot åpne russcener forhøyede bøtesatser i de samme avgrensede sentrumsområdene der bortvisninger pågår. I praksis vil det si at man får en bot på 10.000 kroner for bruk og besittelse av brukerdoser innenfor sentrumssonene politiet har merket av på kartet sitt, mens man får en bot på 2–3.000 for tilsvarende lovbrudd andre steder.

Arbeiderpartiet signaliserer økt bruk av tiltak ment for å ned-kriminalisere brukerne de presser på at bør oppfattes som syke. Blant annet ved å støtte et nå landsdekkende narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), der avhengighetslidende vil få tilbud om rusfri behandling og ettervernsliknende tiltak i stedet for fengsel. Det er imidlertid vanskelig å se for seg hvordan ND-programmet skal virke inn på handlingsplaner mot åpne russcener, uten å anerkjenne at det ofte er gjennom nettopp en opphopning av ubetalte bøter at slitne avhengige kommer i en situasjon der de vil kunne være aktuelle for ND-programmet.

For ikke å gå baklengs inn i en fremtid der avhengige i praksis vil slippe å bli utilbørlig bøtelagt, bør AP slutte å kvede sine viser halvveis og gå inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser, slik Bergen AP anbefaler.

Artikkeltags