Å gjøre olje om til vann!

Et simpelt flertall på Stortinget er nok til å tappe fondet, om nødvendig til det er tomt, skriver BAs sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i denne kommentaren. Han mener at politikerne ikke må slå i stykker det norske folkets sparebøsse.

Et simpelt flertall på Stortinget er nok til å tappe fondet, om nødvendig til det er tomt, skriver BAs sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i denne kommentaren. Han mener at politikerne ikke må slå i stykker det norske folkets sparebøsse. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Oljefondet må beskyttes fra norske politikere, og norske politikere må beskyttes fra oljefondet.

DEL

DebattI skrivende stund er det 7 713 milliarder kroner plassert i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Nær en ufattelig rikdomskilde er hentet opp fra norsk kontinentalsokkel i form av svart olje, for så å bli vekslet om til verdipapir og eiendommer verden over.

Norge har gått fra å være rikt på naturressursen olje til også å bli søkkrik på ressursen kapital. Oljen er ikke fornybar. Men det kan kapital bli. Kløktig investert skal fondet eksistere i evigheten.

Ved å veksle olje med finans skal norske verdier bli overført fra generasjon til generasjon, inn i fremtiden. Som en fornybar ressurs. Oljen skal bli til vann, som ned fossefall og gjennom turbiner har skapt varig velstand til landet mer enn noe.

Sigvald Sveinbjørnsson er publisher i BA.

Sigvald Sveinbjørnsson er publisher i BA. Foto:

Men fondet er under angrep. Ikke fra den store verden, men fra oss selv. Oljenedgangen har sørget for en massiv pengebruk fra fondet. For å dempe de negative konsekvensene av arbeidsledighet på Vestlandet, har Stortingets flertall stilt seg bak en innfasing av oljepenger som savner historisk sidestykke. Ikke på grunn av tvang, men fordi vi kan.

Så langt har ikke oljepengebruken medført at fondet tappes for grunnkapital. Men fortsetter pengebruken utøylet i statsbudsjettene frem mot 2020, vil tæringen tilta. Det kan bli dyrt. Går vi løs på grunnkapitalen blir det mindre avkastning å fordele i all fremtid.

Oljefondet har ingen konstitusjonell konstruksjon som holder det på plass. Intet vern i Grunnloven. Det finnes bare en handlingsregel, som mer enn annet er en slags veiledende norm våre folkevalgte skal forholde seg til. Regelen sier at vi kan ta ut fire prosent av fondet, da dette antas å være lik den fremtidige avkastning.

Slik skal fondet bli evigvarende, selv om det ikke kommer påfyll av kapital fra oljefeltene i Nordsjøen. Men regelbrudd har ingen konsekvens, annet enn for alle nordmenn som ikke ennå er født. Regjeringen foreslår å krympe handlingsregelen fra fire til tre prosent. Vel og bra, men den blir ikke sterkere av den grunn.

Les også:

Summen av tjenester som fellesskapet yter, enten det er pensjon, forsvar eller helsestell, dekkes ikke fullt ut av skatteinntektene. Med en befolkning som blir eldre vil underskuddet formodentlig øke i årene som kommer. Et simpelt flertall på Stortinget er nok til å tappe fondet, om nødvendig til det er tomt.

Et simpelt flertall på Stortinget er nok til å tappe fondet, om nødvendig til det er tomt.

Når vi vet at den norske stat går med underskudd uten oljefond-avkastning, sier det seg selv at grunnkapitalen kan trues. Hvordan kan dette unngås? Forfatter Morten Søberg, tidligere statssekretær i Finansdepartementet for Senterpartiet, løfter denne problemstillingen i sin siste bok, «Ekofisk, Eidsvoll». Blant annet gjennom historien om USAs første finansminister, Alexander Hamilton og en særs leseverdig gjennomgang av det forsvunne norske reservefondet anno 1904.

Med en reise i historien som bakteppe lanserer Søberg forslag om å binde dagens oljefond til nettopp Grunnloven.

Slik kan grunnkapitalen vanskelig røres, selv om det politiske presset blir høyt. Å få tilgang til kapitalen vil bli vanskelig om det kreves to tredjedels flertall på Stortinget, ikke ved simpelt flertall som i dag. Det kan også føre til en politisk klimaendring.

Det er ingen tvil om at oljepengene påvirker våre folkevalgte. Blant våre viktigste vekstnæringer finnes bedrifter med offentlige og oljesmurte budsjetter som mål. Gjerne med en god sak befolkningen med letthet gir sin tilslutning. Vi har jo så mange penger! Men får disse kreftene ture frem, kan oljefondet snart lide samme skjebne som reservefondet alle har glemt. 

Vil du høre mer om Søbergs Grunnlovsforslag, og boken «Ekofisk, Eidsvoll»? Da har du sjansen på Litteraturhuset i Bergen torsdag klokken 19.00. Forfatter Morten Søberg møter konserndirektør Hallgeir Isdal i Sparebanken Vest og undertegnende til samtale om boken og veien videre for fondet som skal sikre oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags