De siste ukene har vi sett det ene milliardprosjektet etter det andre poppe opp her i byen, og vi har fått presentert kulturarenaer ved vannet og på vannet, over og under bakken, det ene for dans, det andre for opera, det tredje for teater – som om kronasjen sitter løst i hovedstaden i overskuelig fremtid.

Det vet vi at den ikke gjør.

Det vi imidlertid vet er at Opera Bergen og Anne Randine Øverby gjennom det siste året har tatt i bruk det mest aktuelle scenekunsthuset av dem alle, Sentralbadet, og produsert fantastiske operaoppsetninger i stort format for et stort og kunstinteressert publikum. Ikke mindre enn tre ulike operapremierer så dagens lys i Sentralbadet i 2017!

Med utgangspunkt i huset slik det står per i dag, og en vilje til å utforske og vise hvordan huset kan egne seg meget godt for kunstarten, har de med egne midler og egne krefter bygget scene, publikumsarena og orkestergrav, og på profesjonelt og kompetent vis pekt på husets muligheter og potensial som fremtidig scenekunsthus – med nøkternhet og uten snev av den stormannsgalskapen vi gjennom avissidene har vært vitne til.

Om vi i fellesskap nå besinner oss og tenker konstruktivt, har Bergen nå en unik mulighet til å realisere et scenekunsthus med allerede avsatte midler.

Med et tipp topp modernisert visningsrom i den gamle badehallen (som for all del ikke må deles i to bitte små saler med svært begrenset anvendelse) – kan romkapasiteten i resten av huset benyttes til produksjon av ulik art.

 

Mitt forslag er følgende: La oss for all del beholde den store hallen – som har vist seg å være en fantastisk arena for publikumsstørrelser på ca 500 – 750. Bergen kommune har allerede satt av 230 millioner, så la oss komme i gang med det samme!

Teknisk er det fullt mulig innenfor en kostnadsramme på 50 – 80 millioner å ruste opp den med nødvendige og moderne tekniske installasjoner som tilfredsstiller kravene til en tidsmessig scenekunstarena. Så kan man utsette «skjønnhetsløftet» til en andre runde. Bruk i stedet midler på å øke driftsbudsjettet for Sentralbadet betydelig – det vil gi gode vilkår for fleksibel bruk og ulike brukere.

Alt ligger til rette for at dette kan muliggjøres; Bergen kommune eier bygget, og det finnes ingen hinder i foreliggende reguleringsplaner.

Opera Bergen har vist vei, og overbeviser oss om at Sentralbadet er et egnet sted for scenekunst. Den historiske muligheten er NÅ – det er bare å stikke fingeren i jorden, se at det er ikke milliardbeløp som trengs, men vilje og satsing og bruk av allerede avsatte midler.

Med et tipp topp modernisert visningsrom i den gamle badehallen (som for all del ikke må deles i to bitte små saler med svært begrenset anvendelse) – kan romkapasiteten i resten av huset benyttes til produksjon av ulik art.

Bergen trenger å tenke sammen, hente frem dugnadsånden (les: vilje til handling) både i institusjoner som DNS, Carte Blanche og BIT, men også hos de mange frie gruppene som tidligere har kunnet benytte Logen Teater.

I stedet for å sitte og vente på milliardinvesteringer fra staten, er det nå vi må brette opp ermene og jobbe sammen til felles beste og til byens beste, og ta Opera Bergens forslag seriøst; satse på Sentralbadet som byens scenekunsthus. Det ligger der. Like foran føttene våre.

Så er det å håpe på at Opera Bergen fortsetter å vise vei, også gjennom 2018, med nye produksjoner og nye opplevelser. Av scenekunst og av duften av et fremtidig scenekunsthus.

Mens koryfeenes og nessekongenes luftslott flyr forbi…