Om de ikke er vinnere i skoleløpet, bør de i det minste få være vinnere i egne liv

– Hvorfor må alle gjennom den samme trange kvernen når det åpenbart ikke er for alle? Det er ikke rart noen gir opp lenge før løpet er over, skriver innleggsforfatteren.

– Hvorfor må alle gjennom den samme trange kvernen når det åpenbart ikke er for alle? Det er ikke rart noen gir opp lenge før løpet er over, skriver innleggsforfatteren. Foto:

Av

Vi må slutte å dyrke karakterer som eneste måleenhet for evner, og arbeidsgivere må våge å ansette folk med andre fortrinn enn gode karakterer.

DEL

MeningerBergens Tidende kan fortelle at fire av ti ungdommer ikke fullførte yrkesfaglig utdanning mellom 2014 og 2018. Dårlige karakterer i ungdomsskolen fører til at unge faller fra i konkurransen om lærlingplasser og øvrig utdanning. Det forundrer meg at det kommer som noen overraskelse.

Hele vårt samfunn er tuftet på en idé om at gode karakterer sier noe om hvor flink du er. Vi måles gjennom hele skoleløpet, og er du ikke flink nok, blir du påminnet det hele tiden. Vi har hatt dette skolesystemet så lenge at de aller fleste som har innflytelse her i landet, har vokst opp med forestillingen om at karakterer viser hva du er god for. De har selv kommet dit de er delvis på grunn av gode nok karakterer, og er indoktrinert med at de er flinkere enn de med dårligere karakterer. Har du jobb innen utdanning, som for eksepmel lærer, er du blant vinnerne i skoleløpet. Derfor er det svært få som skal utdanne våre barn som faktisk vet hva som skal til for å sørge for at også skoletaperne kommer seg helskinnet gjennom. De har ikke hatt skoene på.

Les også: Bergen, den grå byen

Men skal alle gjennom det samme skoleløpet? Hvorfor må alle gjennom den samme, trange kvernen, når det er så åpenbart at det ikke er for alle? Hvorfor er det rart at de som taper løpet, gir opp før løpet er over? Er det ikke helt normalt at man lærer av sine erfaringer og finner andre veier enn den man er dømt til å tape?

Alle har evner og talent for noe. Alle kan tilføre samfunnet noe positivt. Det er bare så synd at vi ikke lærer noe om det. Årsaken ligger selvsagt i at vi ikke har kompetanse nok på dette feltet. Og den kompetansen vi har, bruker vi ikke. Den passer ikke inn i vårt paradigme. Det er mange som har fordel av at det er en bestemt type evner som vinner. Selv om vi lenge har sett behovet for å tenke utenfor boksen, har vi ignorert signalene gang på gang. Muligens fordi at de som til nå har vunnet kappløpet, er de som er flinkest til å tenke innenfor boksen. De ser kanskje ikke ser behovet for å endre det.

Skolen er en konkurranse hvor de som passer best inn klarer seg best. Dersom du utvikler deg senere, i rykk og napp, eller er mest opptatt av noe annet enn skole, er det stor sjanse for at du ikke henger med ved alle de forutbestemte milepælene. Det trenger ikke å bety at du ikke har mulighet for å gjøre det godt på noe tidspunkt, men veien til målet er åpenbart feil om du ønsker å komme gjennom med selvtilliten i behold. Skolen er dessuten en konkurranse i å være akademisk sterkest. Alle kan ikke være sterkest, dermed vil de som ikke har dette som sin hovedstyrke vinne frem. Men de fleste har noe de er flinke til, som de kanskje bør bruke livene sine til å utforske. Om de ikke er vinnere i skoleløpet, bør de i det minste få være vinnere i egne liv. Det er her skolen svikter mest. Den gir ikke mange muligheter til å finne ut hvilke styrker du har, dersom disse ikke er akademiske. Det er ikke rart. Hele samfunnet er oppdratt til å tro at «akademisk flink» er synonymt med flink, og andre evner er gått i glemmeboken.

At fire av ti elever på yrkesfag faller av, er heller ikke noen stor overraskelse. For det første er yrkesfagene blitt veldig mye mer akademiske, slik at ingen kan unnslippe teorien her heller. For det andre er det meningsløst å tro at mennesker er enten akademisk eller praktisk anlagt. Disse to skoleretningene dekker ikke alle menneskelige utdanningsbehov. Mange elever som er lei teori velger yrkesfag av den grunn, men finner heller ikke her mening i utdanningen. Det er da bedre at de velger bort noe de ikke kommer til å ønske å bruke livet sitt på, enn at de står løpet ut. Det vi mangler, er alternativer. Problemet er at når de faller av, har vi ingenting å tilby.

Les også: Bilen er blitt så nyttig at den er blitt unyttig

Vi må slutte å tro at utdanning er det eneste saliggjørende. Vi må slutte å dyrke karakterer som eneste måleenhet for evner. Arbeidsgivere må våge å ansette folk med andre fortrinn enn karakterer, for det aller største problemet er selvsagt at de som ikke er skoleflinke, også sliter med å få jobb. Og får du ikke jobb, er du utenfor det meste.

Vi mennesker skal ikke først og fremst tilpasse oss samfunnet, samfunnet skal være tilpasset oss. Ellers får vi det vi ser: At noen ikke klarer å tilpasse seg, og faller utenfor. Et virkelig inkluderende samfunn sier at alle er gode nok som de er. Et inkluderende samfunn tilpasser seg slik at alle får være med. Her har skolen en viktig rolle, men dessverre evner den ikke å tilpasse rammene sine til den mangfoldigheten vi mennesker faktisk representerer. Det er her vi må begynne.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags