Hva gjør ditt barn på nettet?

I dag følger mobben oss helt hjem, skriver Raymond Steffensen.foto: scanpix

I dag følger mobben oss helt hjem, skriver Raymond Steffensen.foto: scanpix

Av
DEL

MeningerDu hører lyden, eller dirrelyden for du har satt mobilen på vibrering. Angsten har tatt deg. Det er du som er snakkisen akkurat nå. «Hvorfor tar hun ikke livet av seg?» «Hun er så stygg!» «En jævla idiot!»

De som skriver er nådeløse. Tenk å vokse opp i dag som «tween.» Generasjon Z, som de kalles. Generasjonen som ble skapt i 2002, med den digitale invasjonen. Mobberne fikk et nytt sted å drive sin ondskapens handling. Mobbingen flyttet seg fra ord, slag og spark til skrift. Målet deres er uskyldige mennesker som ytrer sin mening, lufter sine tanker, eller gjør noe dumt og som de angrer på. Før rant dette ut i sanden og ble glemt etter en stund. Nå pågår det over lengre tid, flere mennesker kan nås, og ordene er hardere og vondere.

Jeg sitter og leser boken «Tweens.» Så leser jeg om en jente på 13 år i USA som velger å ta sitt eget liv etter å ha vært utsatt for nettmobbing over lengre tid. Hun gjør et lite feilvalg, og det koster henne gnisten til å leve. Det skjer hjemme i lille, trygge, uskyldige Norge også.

På «Skal vi danse» lørdag tok blogger Sophie Elise et oppgjør med nettmobberne. Mobberne skyr ingenting, mange er så «tøffe» at de er anonyme. Jeg har aldri forstått hva som kan få enkelte mennesker til å ødelegge livet til andre bare for at vedkommende ytrer sine meninger, eller gjør gale valg. Hjelper det ikke, uansett hvor mye vi synger eller sier «Stopp, ikke mobb»? Lytter nettmobberne, eller er det bare ord ut i vinden? Er de egentlig klar over konsekvensene av sine handlinger?

Vi foreldre føler vi har kontroll på barnas aktivitet på nettet. Vi er enkel der. Så lenge vi lever i den troen, så lenge barna ikke viser tegn til at noe er galt, slår vi oss til ro med at alt er ok. Vi surfer i vei, og leser om dem som blir mobbet på nettet daglig. «Heldigvis gjelder det ikke våre barn,» tenker vi. Er vi så sikker på det? For å finne det ut må vi gjøre noen grep. Vi kan henge over skuldrene til barna våre 24/7. Eller vi kan sette oss ned, se hva de holder på med, og spørre hvordan de har det. Kanskje oppdager vi at barnet vårt har det bra eller ikke. Kanskje vi plukker opp at vårt eget barn er en nettmobber. Noen kaller barna for den stille generasjon. Tenker vi på det, at når de sitter der i stillhet, så kan det være de gråter inni seg? Fordi de egentlig ikke har det så bra? At verden er jævlig, at døden er en frelser.

Det som er nytt fra da jeg var liten, er at mobben i dag har fulgt oss helt hjem. Inn på rommet, der vi var trygge før. Vi slår ikke av nettet. For gjør vi det, har vi ingen kontroll på hva som blir sagt og spredd.

Det finnes foreldre som gjør alt i sin makt når de får kjennskap til at barna ikke har det helt bra. Det som er synd er at når skaden har skjedd, er den skjedd, og det er kanskje for sent. Tenk om vi kan klare å kneble nettmobbingen. Begrense tilgangen. Få mobberne til å forstå at dette er ikke greit. Eller bryr vi oss ikke når det ikke gjelder en av våre nærmeste? Er vi blind for andres sorg? Skygger vi unna i frykt for å bli et offer selv, som da vi selv vokste opp? Valgte vi å ikke blande oss, gikk vi fri. Kanskje det er på tide å tråkke på den frykten, og stå opp sammen mot denne hetsen. Rett og slett si at «Nok er nok! Stopp, ikke mobb!»

Dette innlegget ble først, og i sin helhet, publisert på forfatterens blogg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags