– Bergen er en tafatt turistby

Turistene burde være en betydelig bedre inntektskilde for Bergen enn de er i dag, mener Trond Tystad. Han savner nytenkning for å skape flere arbeidsplasser innenfor turistindustrien i byen mellom de syv fjell.

Turistene burde være en betydelig bedre inntektskilde for Bergen enn de er i dag, mener Trond Tystad. Han savner nytenkning for å skape flere arbeidsplasser innenfor turistindustrien i byen mellom de syv fjell. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Bergenserne er uhyggelig svake på å skape nye og innovative bedrifter i turiststrømmen,  skriver Trond Tystad i dagens innlegg.

DEL

DebattJeg gjør meg en byvandring i juni. Metoden min er som et naturprogram av for eksempel sir David Attenborough. Jeg følger flokken på gjennomvandring i habitatet Bergens historiske sentrum, turistene. I trekksesongen er det som i de mest fargerike trekkområdene i naturparkene i Afrika.

Enorme mengder med forskjellige turister og turistgrupper hvelver inn over sentrum. I dette habitatet bor og virker på helårsbasis fra før de helårlige artene bergensere og innpendlende striler. Det mest interessante i en slik turistsafari er å studere samspillet mellom disse lokale artene, og dem på gjennomvandring.

Trond Tystad er spaltist i BA

Trond Tystad er spaltist i BA Foto:

Etter å ha flytt, for ikke å si kronglet meg frem i turiststrømmene noen timer kommer noen sterke konklusjoner inn i hodet mitt. Den ene er velkjent for denne spaltes mest trofaste lesere. Det er generelt for lite kontakt og sammenheng mellom de lokale artene og trekkartene.

Dette skyldes selvsagt at sentrum er for lite tilrettelagt for helårsbruk for de fastboende. De beiter jo mye på kjøpesentermarkene utenfor sentrumshabitatet i vintersesongen. Derfor har bergenserne og strilene alt for få naturlige gjøremål i sentrum ut over å være turister der selv til å danne et naturlig fellesbeite på sentrums grønne enger av brostein.

Min nye og langt mer alvorlige konklusjon i denne reportasjen kommer inn i hjernen min via fem vers i trønderen Johan Nordahl Brun sine vers fra 1790 på melodien til en menuett fra 1600-tallet av Jean Baptiste-Lully. Lully var solkongen sin fremste hoffkomponist, danser og fiolinist og den som skapte den franske barokkstilen og skjøv den italienske påvirkningen til side.

Et virkelig paradoks da han var fra Firenze, men ble «avhendet» av foreldrene til solkongens far Ludvig den 13. da han var 13 år gammel fordi svigerinnen til kongen hadde bestilt en vakker italiensk ung gutt for konversasjon. Tilfellet ville at Lully ble den seks år eldre lekekameraten til Solkongen da han som konge fra fem års alderen fremdeles lekte i kjelleren på Louvre.

Akkurat nå ligner vi mer på en gullgraver som reiste forbi Klondike høsten 1896, eller en fisker som ligger på ryggen og slapper av når fjorden koker av brisling.

Et av produktene av den musikalske posisjonen Lully fikk gjennom det nesten livslange samspillet med Solkongen, var nettopp melodien til Nystemten.  Det femte verset fyller hodet mitt; «Bedre frem, Bergen, det Handelens Sæde,- strækkende Arme om seilbare Vaag. - Derhen høifarmede Jægter med Glæde - rustes hver Sommer til dobbelte Tog; - derfra gaae Skibe saa vide om Land - der

kiøber, der sælger, der handler hver Mand». Verset beskriver tydelig hvorfor Bergen var en storhet under og etter Hansatiden. Byens borgere utnyttet de forretningsmessige muligheten i tørrfisken som strømmet forbi.

Les også andre innlegg av Trond Tystad:

Turisme er verdens raskest voksende næring. Til tross for dette ser vi at det stort sett er noen få gamle travere av lokalbefolkningen som livnærer seg på strømmen i hovedruten fra Bergenhus via Bryggen og Torget og opp mot Fløibanen. Turismen er mangedoblet på 25 år, men her kjøper, her handler her selger definitivt ikke hver unge mann og kvinne. På BI og NHH går det 6.400 studenter. Det er jo nesten et under at ingen av dem har et gründer gen og starter en eller annen turistvirksomhet og bygger seg egenkapital i sommerferiene under studiene eller en varig turistbasert bedrift når de slutter.

For ikke å si alle dem som selv har en sterk interesse i en aktivitet fra kultur til sport og fritid i byen vår. De har likesinnede i turiststrømmen som de kunne skapt seg selv en interessant heltids- eller deltidsjobb på. Det store unntaket er selvsagt på eiendomssiden, der nordmenn og norske bedrifter setter mest av kapitalen sin. Fra hoteller og ned til Airbnb i huseieren er på ferie er det åpenbart et marked som lever av turistene.

Turisme er verdens raskest voksende næring. Til tross for dette ser vi at det stort sett er noen få gamle travere av lokalbefolkningen som livnærer seg på strømmen i hovedruten fra Bergenhus via Bryggen og Torget og opp mot Fløibanen.

Her er det en vridning mot større lokalt engasjement som er gledelig. Der finner vi faktisk også noen gründer bedrifter som organiserer utleie av andres privathus. På ferden har jeg også observert to relativt sett nykommere på sightseeing siden.  De omstridte hopp av og på-sightseeingbussene og segway-safariene i smitt og smau.

En ny stilig nykommer er også Beffen-cruiset fra Torget til herlige Von Tangen-restaurant, Fiskerimuseet og Kystkultursenteret i Sandviken. Her har vi fått et Bergen in a nutshell. Gateplan inne i smalgangene mellom bryggegårdene må også sies å være hederlige unntak. Der skjer det åpenbart en fornying og opprusting som gir et spennende handels- og kafemiljø både for byens egne og turistene.

Uansett så svekker ikke disse unntakene hovedregelen. Bergenserne er uhyggelig svake på å skape nye og innovative bedrifter i turiststrømmen. Bak milliontallene som trasker gjennom byen vår skjuler det seg store undergrupper som har en kjøpekraft innenfor sin smak og interesser som kunne skapt hundrevis av lønnsomme, kreative og artige nye helårs eller sesongbedrifter. Mange av disse ville også gitt bergenserne mye glede.

Akkurat nå ligner vi mer på en gullgraver som reiste forbi Klondike høsten 1896 eller en fisker som ligger på ryggen og slapper av når fjorden koker av brisling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags