Mandag 8. januar hadde BA en av de mest nesegruse artikler om et statlig monopol jeg har sett på lenge. Lederen om at «Monopolet må beskyttes» brukte samme argumenter som Vinmonopolets PR-avdeling har gjort i mange år. Ikke mange selvstendige tanker der i gården.

La oss ta noen av argumentene for oss:

«Den statlige ordningen sørger for et fantastisk utvalg øl, vin og brennevin over hele landet.» Gjør det nå mon det, tro? De største butikkene har et utvalg på 1850 produkter. De minste har 180 produkter. Enhver dansk hjørnebutikk har minst det, mens de store supermarkedene banker 1850 produkter lett. Og da har jeg ikke engang nevnt alle spesialbutikkene.

Vinmonopolet skryter av at det er om lag 16.000 produkter tilgjengelig på nett i Norge. Tilsvarende tall i Danmark var for noen år siden over 30.000. På nett kan man søke på langt flere enn det i dag.

Alt som må bestilles på Vinmonopolet må enten hentes i butikk, eller man kan få det levert på døren. Slik er det i Danmark også, og i England og i nærmest alle land vi kan sammenligne oss med.

Så til situasjonen i Norge. 180 merker hos småbutikkene? Så hva er da galt om Rema 1000 eller Joker har en liten avdeling med vin? Da vil også veldig mange flere i Distrikts-Norge få en butikk med vin mye nærmere seg enn de har i dag. På nett kan de bestille uansett alt som er tilgjengelig. Hvorfor skal man ikke kunne handle sin pappvin på Mastrevik Torg i Austrheim istedenfor å måtte dra til den lille butikken på Manger, eller til Knarvik?

Så hva er da viktig med Vinmonopolet? Tilgjengelighet: Nei. Vareutvalg: Nei.

 

Og kvaliteten? Vil den synke? Nei. Ti-på-topp-listen over de mest solgte viner har i mange år stort sett bestått av meget enkel pappvin med høyt sukkerinnhold.

Så til kvaliteten på vinene i polbutikkene. Butikkene kan selv velge et lite antall viner til sin lokale liste. Resten blir bestemt ved Oslo-kontoret. Der sitter det såkalte SPI (Sensorisk Prøve Instans) og skal velge mellom ulike viner som blir såkalte «nyheter». Vinmonopolet innførte for noen år siden, i redsel for å bli dømt av EØS og EU, et system hvor alle hvitviner i et spesielt prissegment sammenlignes med tilsvarende viner fra alle land i verden. En tysk Riesling konkurrerer med en australsk Chardonnay. Det samme for rødvin, brennevin etc.

Den som selger under angitte segments definisjon av hvor mye som må selges for å bli i hyllene forsvinner ut. Dette fører til en ensretting av utvalget. Derfor er det så mange italienske viner, derfor er det så mange viner med sukker og ulike utgaver av ordet apassimento på etiketten, derfor er Chablis-utvalget dørgende kjedelig, osv. Dette lovverket hindrer kvalitet og egenkarakter.

Og SPI bidrar heller ikke. De tester blindt, men får en beskrivelse av hva de skal smake. All forskning viser at jo større et panel er, dess mer minste felles multiplum-valg får man. Altså: Vinene blir strømlinjeformet og «like». Dette sammen med lovverket og at Vinmonopolet presser prisen ned på de vinene som gjør det best i den enkelte test, sørger for et ganske kjedelig utvalg av viner. Bare de beste utsalgene tar inn gode, særegne viner i sin lokale portefølje.

Vi har i dag to butikker med et utvalg ut over det «normale» i Bergen, og to som ypper seg innen hver sine felt. Vi hadde garantert fått tre-fire spesialutsalg i Bergen, sannsynligvis flere om vi ser til byer som Århus og Ålborg. Prisene ville gått opp i enkelttilfeller, og ned i andre. Myten om at alt blir dyrere, slik BA hevder, finnes det ikke belegg for om man studerer butikkpriser Europa rundt, både for billigvin og dyr vin og tar hensyn til norske avgifter og butikkenes avanser. Alle viner vil dessuten være tilgjengelig på nett.

Grensekø for å sjekke småsmugling er det vel heller ingen politikere som vil innføre. Så der kan man ikke vente noen endring.

 

Så hva er da viktig med Vinmonopolet?

Tilgjengelighet: Nei.

Vareutvalg: Nei.

I Bergen er ikke dette noen sak, men på Østlandet, i Midt-Norge og i nord kan nesten alle dra over grensen og handle billig. Nesten ingen blir stoppet ved grensen, så smuglingen av billig, søt pappvin er stor. Eneste måten å få bukt med dette på er å senke de særnorske avgiftene, men det er det vel ingen politikere som vil, og kanskje det er like greit, bortsett fra at dette også er sosialt urettferdig – det er billigvinene som blir uforholdsmessig dyre i Norge.

Grensekø for å sjekke småsmugling er det vel heller ingen politikere som vil innføre. Så der kan man ikke vente noen endring.

Hva med taxfree-ordningen? Da EU avskaffet denne, bortsett fra til land utenfor EU, valgte Norge å beholde ordningen. I tillegg ble det også innført en ordning med taxfree-salg ved ankomst. Denne ordningen burde vært fjernet. Den er for det første dypt urettferdig, fordi det er forretningsfolket som flyr mye og som bruker ordningen mest.

Dessuten havner overskuddet rett i en tysk milliardærfamilies lommer. Forunderlig nok har ordningen sterk støtte også blant dem som flyr sjeldent: De også vil ha litt luksusfølelse. Ordningen bør fjernes, men da må politikerne finne en annen måte å finansiere kortbanenettet på.