Vi har knapt sett det de siste åtte årene: Erna Solberg i fredelig passiar bortover gaten sammen med sin familie – uten en sort bil rundt hjørnet eller tre-fire livvakter myldrende rundt henne.

Men denne helgen har vår tidligere statsminister vært en nesten helt vanlig festspillgjenger som brukte byen og de mange tilbudene den gir.

Et lite privat møte

– Bortsett fra litt sikkerhet rundt der jeg bor, har jeg ingen vakter lenger. Det er deilig, sier Erna Solberg til BA.

Vi treffer henne, mannen Sindre Finnes og datteren Ingrid i atelieret til mesterfotografen Hans Jørgen Brun i Neumannsgate.

I fjor hadde 76-åringen utstillingen «Mennesker; portretter gjennom 50 år» i Bryggen Museum. Flere enn 500 mennesker i Bergen – kjente og ukjente – var portrettert.

– På grunn av korona og alt det som fulgte med fikk jeg aldri sett denne utstillingen, sier Erna.

Derfor tok hennes gode venninne og tidligere regjeringsmedlem Monica Mæland initiativ til et lite privat møte i atelieret til den mange ganger prisvinnende kunstneren.

– Hans Jørgen gir seg aldri

Og sannelig var ikke bilder av begge de to driftige damene hengt opp på veggen. De er helt ulike: Erna er fotografert i studioet til Brun. Hun fremstår statsministeraktig og seriøs, mens Monica Mælands bilde er tatt i en mer travel setting da hun var byrådsleder i Bergen.

– Monica er mye mer utålmodig enn meg. Hun hadde aldri klart å sitte i ro i to timer, slik jeg gjorde. Men for meg var det bare godt å kunne koble helt ut i et par timer, sier Erna.

Hun roser Hans Jørgen Brun for bildene hans.

– Han gir seg aldri. Hans Jørgen har alltid sagt at han fortsatt ikke har tatt sitt beste bilde. Det påstår han fortsatt. Det er veldig fint å se at han står på selv om han begynner å bli voksen, sier eksstatsministeren om 76-åringen.

Hans Jørgen Brun selv blir litt brydd av rosen:

– Jeg får stor sans for mange av dem jeg tar bilder av. De kommer til meg som oftest med store forventninger og tillit. Det har jeg alltid i bakhodet når jeg går inn i studio. Det er et stort ansvar å tenke på at fotografiet en dag kanskje er det det eneste som er tilbake etter et menneske, sier han selv.

– For mye politikk

For Erna og ektemannen Sindre Finnes blir det stadig mer Bergen etter at hun gikk av som statsminister og nå «bare» er leder i Høyre.

– Denne måneden har vi vel vært her i ti dager, og i juni blir det mer, anslår Erna.

Til Festspillene kom Erna onsdag. Hun fikk med seg åpningen og har vært på blant annet Carte Blanches suksessrike forestilling.

Hun er imponert over byen, der solen også skinner denne dagen.

Hun har bare en ting å bemerke:

– Jeg synes det ble litt mye politikk under åpningen, sier hun.

Hun anerkjenner at både statsminister og ordfører taler.

– Men kanskje det blir litt mye. Jeg savner en tale som tar for seg kulturen, og kunsten, slik vi hadde tidligere. Så kunne statsministeren og ordføreren gjerne holdt på litt kortere tid, sier hun.

Malte soverommet

Sindre kom kjørende over fjellet fredag med noen bilder de skal ha på veggene i villaen de eier på Skjold. Det er mye å gjøre i et hus det knapt har bodd folk i de siste åtte årene.

I påsken svingte den tidligere statsministeren selv malerkosten.

– Jeg malte et gjesterom og soverommet vårt, men det står fortsatt en del igjen, sier hun.

I sommer skal de tilbringe mer tid på Vestlandet, både her i Bergen og på søsterens hytte på Varaldsøy.

– Men det blir litt utland også, skyter Sindre Finnes inn.

– Jeg har vært heldig

Han er fagsjef i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri når han ikke er på jobb med sin kone.

Nå er han i gang med å ferdigstille boken «Ved Ernas side», som gis ut i oktober.

– Det er små og store historier fra disse åtte årene. Noen av dem er artige. Så går det på hvordan vi planlegger våre liv, sier han til BA.

Forlaget er litt mer offensiv i omtalen av boken: «Hvordan er det for en helt vanlig mann å være gift med statsministeren? Hvordan er det å leve et familieliv når medienes lyskastere står på døgnet rundt? Hvordan er det å møte amerikanske presidenter, førstedamer og globale superstjerner?», spør Aschehoug.

– Ja, jeg har jo vært heldig og truffet mange spennende mennesker både i Norge og i utlandet denne tiden, sier han.