Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Fredag fortalte BA historien om prisøkningen som ikke er helt som andre prisøkninger. Mens folk flest har merket den generelle prisøkningen på dagligvarer godt, når den ikke langt målt mot prisøkningen på matvarer som blir konsumert i barnehagene.
En tubeost kostet for eksempel på et tidspunkt over 70 kroner hvis den ble levert til barnehagene gjennom grossisten Måkestad. Det er skyhøyt over det barnehagene selv kunne kjøpt den for i nærbutikken. Også prisen på skinke er dobbelt så høy gjennom kommunens innkjøpsordning, enn om den blir handlet i nærbutikken.
Prissjokk i barnehagene: – Kunne gått i butikken og kjøpt samme varer til halv pris
Matpengene som foreldrene betaler i barnehagen er fastsatt av bystyret, og dermed må den enkelte barnehage selv finne økonomisk rom til å gi barna sunne måltider. De pengene må barnehagene finne gjennom det ordinære driftsbudsjettet, noe som etter alt å dømme også vil ramme barna på en eller annen måte.
Grunnen til de ekstraordinære økningen i prisen på matvarer levert til de kommunale barnehagene skal være innkjøpsavtalen Bergen kommune har inngått med Måkestad engros. Normalt skulle man tro at slike innkjøpsavtaler til stordrift ville føre til lavere kostnader for kjøperen. Men slik er det åpenbart ikke i dette tilfellet.
Måkestad engros vil ikke kommentere saken av «kontraktsmessige grunner». For kommunens avdeling for innkjøp var det nettopp episoden med tubeosten som ble dråpen. De tok kontakt med leverandøren, og plutselig var prisen nærmest halvert. Lederen for avdelingen forklarer den voldsomme prisøkningen med at kommunen har egne krav til økologiske produkter som kan være fordyrende, samt at levering er inkludert. Det siste gjør at prissammenligningen med nærbutikken ikke blir helt korrekt, påpeker hun.
Kavli på ringerunde etter BA-oppslag om skyhøye priser: – Vi er sjokkerte
Prisen på sunn og populær mat var bare en av de dårlige nyhetene som ble servert barnehagebarna i slutten av forrige uke. De blir også offer for byrådets spareplan for å få kontroll på strømkostnadene, i form av at temperaturen i barnehagene skal skrus ned litt. Akkurat det går det an å ha betydelig mer forståelse for enn løpske matpriser som følge av en kommunal innkjøpsordning.
Barnehagebarna selv bryr seg neppe nevneverdig om at kommunens kontrakter og budsjetter vil ramme hverdagen deres. De takler sikkert dyr mat og kaldere lekerom med samme sjarmerende skrål som vanlig er i en barnehage. Men vi andre bør reagere, og da først og fremst på den ekstraordinære prisøkningen i matbudsjettet for de kommunale barnehagene. Hvis det er slik at transporten er det voldsomt fordyrende leddet, bør det vel vurderes å dele opp anbudene? Og hvis det holder med en telefon til leverandøren for nær å halvere prisen på tubeost, bør en kanskje forsøkte seg på tilsvarende taktikk med andre varer også?