Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Det betyr altså...» sa gutten med de våkne øynene bakerst i klasserommet. «Det betyr altså at vi gutta i klassen her, som er 17 år, går sammen med en gjeng 20-årige jenter? Det er skikkelig urettferdig!»
Stedet var St. Paul Gymnas. Her har jeg de siste årene vært så heldig å få undervise en gang om høsten om mitt yndlingstema: Hjernen. For 2. klasse med fordypning «psykologi». Anledningen er «Den nasjonale Hjerneuken», hvor landets nevrologer bruker anledningen gjennom foredrag og utadrettet virksomhet til å informere om hjerne, nervesystem og hjernens sykdommer. Rett og slett få folk interessert i hjernen sin og hvordan den fungerer.
Og noe av det jeg snakker med gymnasklassen om, er forskjellen på kvinner og menns hjerne. Som kanskje er mindre enn noen tror, men likevel påvirker oss, de valgene vi tar og de mulighetene vi har – og samfunnet generelt. Den kanskje viktigste forskjellen mellom kvinnehjernen og mannehjernen, er hvor raskt den modnes. I snitt (og så finnes det selvfølgelig alltid individuelle forskjeller!), modnes jentehjerner to-tre år før guttehjerner.
Møtet med to unge gutter fikk Erlend til å tenke på bestefaren
Dermed hadde den kvikke fyren i klasserommet helt rett: Hva hjernen angår, går 17-årige gutter i klasse med 19-20-årige jenter. Og dette har noen konsekvenser.
Den viktigste forskjellen på «moden» og «umoden» hjerne, er karaktertrekket «planmessighet». Altså evnen til å planlegge fremover, til å skjønne at det du gjør i dag; lekser for eksempel, kan lønne seg på sikt. Eller at russefeiringen ikke er livets plan A.
Mye av det som knytter seg til «planmessighet» i hjernen; evnen til å analysere en situasjon, vurdere ulike muligheter, forestille seg mulige utganger og konsekvenser og å planlegge for mer enn den neste timen eller dagen, sitter i hjernens pannelapp. Og i ungdomstiden er den så definitivt under ommøblering, og definitivt helt overdøvet av følelseshjernen. Da blir timingen viktig.
Er pannelappen din fremdeles under konstruksjon, vil du i mindre grad enn de som er «ferdigutbygget», ha muligheter til å følge med på skolen og skjønne vitsen med i hele tatt å gå der.
Dette er en viktig grunn til at gutta sakker akterut. Jenter fullfører videregående opplæring i større grad enn gutter, og de fullfører i større grad på normert tid. Og dette forplanter seg videre. Årets tall fra Samordnet opptak viste at 61,3 prosent av de som har fått studieplass er kvinner. For menn var tallet 38,7 prosent. Mannsandelen var den laveste på 15 år.
Opptakstallene er klare: – En trist dag for alle som brenner for læreryrket
Kvinner er i flertall på de fleste høyere utdanninger, som juss, medisin, psykologi og veterinær. I tillegg gjorde kjønnskvotering for jenter, det at de plutselig ble i majoritet, som på prestisjestudiet «industriell økonomi».
Nå var det faktisk noen gutter som derfor fant ut at det å skifte kjønn kunne være en løsning, og fikk studieplass ... Som hjerneforsker tenker jeg at det tyder på en viss planmessighet og hjernemodning, og det er jo bra. Men mest av alt er det søkt, og litt trist.
Jeg heier på flinke jenter, de trenger vi – men dette er helt klart i ferd med å bli et samfunnsproblem. Leder av Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, har påpekt at mangfold er en verdi i seg selv, og at «dersom man har et stort underskudd på et av kjønnene innenfor en yrkesgruppe eller fagfelt, går man glipp av mye nyttig innspill og kunnskap».
Det blir også en selvforsterkende tendens; dersom alle psykologer er kvinner, virker det da for unge gutter som et yrke for dem?
I et samfunn hvor mange ønsker å strømlinjeforme utdanningsløpene – raskt inn, raskt ut – og kvitte oss med det som kan forsinke – som muligheter til å ta opp fag, få ekstrapoeng, bruke mer tid rett og slett – er det viktig å være tydelig på at det er ikke sikkert vi får ungdoms (gutte) hjernene med på laget. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan. De trenger tid.
69 poeng for å bli lege. Det er latterlig mye.
Dette burde være et politisk tema, både lokalt og nasjonalt. For når politikere og ulike kommisjoner ser på hvordan opptaksordninger og poeng kan endres, vil jeg sterkt advare mot å la gutta tape enda mer. For eksempel ved å kutte ekstrapoeng for avlagt verneplikt.
Enn hvis man heller så på muligheten for å gjøre et jobbe-år før studiet tellende? For eksempel at et praktisk år som pleieassistent kunne gi ekstrapoeng til fysioterapi, et år hvor man jobber i kommunal drift kan gi ekstrapoeng til sivilingeniørstudiet osv. Heller det enn å ta opp fag?
Det vil være en «vinn-vinn» både for gutter – og for jenter – og for samfunnet. Å kjenne en sektor man skal jobbe i før man begynner å studere, er bra. Begrensning av mulighetene til å studere i utlandet, for eksempel medisin, kan også ha en større slagside mot gutta, kjønnsbalansen er bedre blant utenlandsstudenter enn her hjemme.
Videregående er for mange bussen til mulighetene. Men en del gutter kommer seg aldri på bussen før den har forlatt terminalen. Å gi dem tid til å springe til neste holdeplass, ta Bybanen til neste trafikknutepunkt eller kanskje bare finne en annen buss er viktig.
Det er forskjell på kvinner og menn. Akkurat som vi må løfte kvinnehelse, må vi også være mer bevisste på umodne guttehjerner i et skolesystem. Det kommer oss alle til gode.
Om spaltisten
Jana Midelfart-Hoff er spaltist i BA. Hun er lege og spesialist i nevrologi, og synes det å formidle kunnskap om vår fantastiske hjerne er veldig kjekt. Har nå etter mange år i helsevesenet blitt helsebyråkrat. Trådte sine småbarnssko i Landåslien, men «tvangsflyttet» til Trondheim av trøndersk far da hun begynte å skarre. Briljerer tidvis i selskapslivet på bergensk. Engasjert og er konservativ politisk, så nær som i miljøsaken. Sitter i dag i fylkestinget for Høyre.
Stor togentusiast, men det krever sin kvinne å elske Bergensbanen. Blir rørt når gutta hennes synger «Nystemten», skrevet av en fjern slektning, også han innvandret trønder.