Før jul lanserte regjeringen forslag om å innføre kjønnskvotering i styrene for aksjeselskaper her i landet. Hvert kjønn skal være representert med minimum førti prosent av medlemmene i styrer for slike selskaper. Hvor store selskapene må være, enten i omsetning eller i antall styremedlemmer, for at de skal omfattes av kravet, er ennå ikke bestemt. Ifølge næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil kravet omfatte rundt 10.000 selskaper. For tiden er forslaget på høring, med høringsfrist i mars.

Forslaget kommer 18 år etter at tilsvarende kvotering ble innført i de børsnoterte allmennaksjeselskapene, de såkalte ASA-ene. Da som nå var formålet med kvoteringen å øke kvinneandelen i styrene. Både før og etter at kravet ble innført 1. september 2005, har det vist seg vanskelig å gi kvinner en representativ andel av styreplassene i norske selskaper. Kanskje står det litt på viljen. For 18 år siden tok nemlig mange såkalte ASA-er grep for å omgå de nye reglene, ved endre status fra ASA til vanlig aksjeselskap.

Kvoteringen som ble innført i 2005 førte selvsagt til at kvinneandelen i ASA-styrene økte til 40 prosent. Men heller ikke mer. Ifølge SSB var andelen kvinner i ASA-styrer i 2022 43 prosent. Tiltaket har heller ikke ført til nevneverdig økning i kvinneandelen av toppledere i allmennaksjeselskapene. Bare ni prosent av de daglige lederne i slike selskaper er kvinner, ifølge SSB.

Det speiler også situasjonen i vanlige aksjeselskaper. Ifølge en gjennomgang avisen Dagens Næringsliv har gjort, må det en omfattende utskifting av styremedlemmer til hvis regjeringens forslag blir innført. Avisen har gått gjennom styresammensetningen i hele 10.000 selskaper med minst tre styremedlemmer og som trolig vil bli omfattet av nye kvoteringsregler. Syv av ti selskaper må endre styresammensetningen, i all hovedsak ved å få flere kvinner inn i styret. Bare 29,3 prosent av selskapene vil ha godkjent kjønnsbalanse.

Ifølge avisens gjennomgang har over 7000 av selskapene for høy andel av menn i styret. Rundt 200 av dem har for høy kvinneandel. Det gjør at hele 11.000 kvinner må kvoteres inn, og et tilsvarende tall menn kvoteres ut av styrene hvis de skal oppfylle nye krav ved dagens antall styremedlemmer. Til sammenligning må det kvoteres inn rundt 200 menn i styrer med for høy kvinneandel.

Snart 20 år etter at søkelyset for alvor ble satt på kjønnsbalansen i næringslivet har det altså skjedd svært lite utover at de kravene som den gang ble innført såvidt er oppfylt. Det er både trist og ganske så merkelig. Ingen er spesielt sterkt uenig i at en bedre kjønnsbalanse enn det DN har dokumentert vil være til det beste for det enkelte selskap. Både fordi kvinner selvsagt har like mye å bidra med som menn, og også fordi det gir flere perspektiver i styrearbeidet. Hvorfor næringslivet generelt ikke innser dette, fremstår som en gåte.

Kvotering, enten det er i den ene eller andre retningen, bør egentlig være unødvendig i et samfunn som det norske. Situasjonen i norsk næringsliv i dag tilsier det motsatte. Det danner også grunnlaget for at regjeringens forslag er nødvendig. Dessverre.