Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette angår hele befolkningen, sa psykolog Maria Teresa Grønning Dale, prosjektlederen for den nye rapporten om voldtekt, da den ble lansert.
Hun har rett, men om dette angår oss alle, kan ikke halve befolkningen fortsette å skygge banen. Hvor er mennene i samtalen om seksuelle overgrep?
Først til tallene. Rapporten viste sjokkerende tall. På ti år har antall kvinner under 29 år som har opplevd voldtekt doblet seg. Hele 22 prosent av alle norske kvinner har blitt voldtatt. Halvparten av kvinnene opplevde overgrepene før de fylte 18 år. At mer enn hver femte kvinne i Norge er blitt utsatt for seksuelle overgrep er brutalt og opprørende - men dessverre ikke sjokkerende.
Flere opplever voldtekt, men en trend som er konstant er at det sitter langt inne for ofrene å be om hjelp. Få anmelder og enda færre opplever å få voldtektsmannen sin dømt.
Som pårørende, venninne og medmenneske gjør det vondt å vite hvor mange som bærer traumene sine helt alene og aldri får fred eller rettferdighet. Som kvinne gjør det meg sint at vi står alene med frykten for å bli en del av statistikken og hvor lett det er for menn å stille seg på siden av debatten.
Nesten én av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet
Det er bare en uke siden kvinnedagen, hvor jeg i år som tidligere år fikk spørsmål fra kompiser og andre mannlige bekjente: Hva kan vi gjøre for å bidra i likestillingskampen?
For mange menn føler seg utilpass i feminismen, og selv mange av de som gjerne tar på seg feminist-merkelappen kan slite med å vite hvordan de skal navigere seg i dette terrenget.
Her skal alle som spør få et gratis tips: Bruk ordene dine. Snakk med kompisene dine, særlig de som ikke skjønner at kvinner er mennesker før de får døtre selv.
Mange mangler et språk for å diskutere denne problematikken med kompiser, kollegaer og bekjente.
Josefine Gjerde
Skal man løse et samfunnsproblem – som voldtekt og kjønnsbasert vold er, trenger man et språk for det. Da er det et problem at ikke alle deltar i samtalene om voldtekt. For dette angår hele befolkningen, som Grønning Dale sa da hun la frem rapporten, men i rom hvor det snakkes om seksuelle overgrep finner vi som regel bare kvinner.
Det kom tydelig frem da forfatteren Kathrine Nedrejord besøkte Bergen tidligere i vinter for å snakke om boken sin Forbryter og Straff. Romanen tematiserer forfatterens egne opplevelser med overfallsvoldtekt i Paris, og beskriver med et voldsomt raseri traumene og frustrasjonen et voldtektsoffer sitter med, og samfunnets møte med et overgrepsoffer og en voldtektsmann.
Boken peker på et problem som ofte glemmes når vi snakker om overgrep: Mennenes rolle reduseres ofte til å enten på den ene siden være forbrytere eller stå på den andre siden som sinte pårørende.
Mennenes rom i voldtektsdebatten er udefinert og vanskelig. Mange mangler et språk for å diskutere denne problematikken med kompiser, kollegaer og bekjente.
Kvinner derimot blir tvunget til å innse hvordan disse tingene henger sammen. Fra den første gangen vi blir ropt etter på gata tidlig i tenårene, til den første betroelsen fra en venninnen om den ubehagelige opplevelsen hun hadde på en fest hvor hun innrømmer at hun kanskje drakk litt mye, men føler likevel at hun sa et tydelig nei. Til vi uten å tenke over det ringer folk vi kjenner på vei hjem, krysser gata når vi ser store gjenger om kvelden og passer på å aldri forlate ølglasset ubevoktet.
Vil dette hjelpa mot valdtekt? Nei. Mot overgrep? Nei. Mot trafficking? Nei, tvert imot!
Voldtekt er ikke noe menn flest må forholde seg til før en de er glad i utsettes for det eller en kompis får en anklage mot seg. Det er kanskje ikke så rart at de derfor ikke vet hvordan de skal reagere eller delta i debatten.
Der ordene stopper, begynner volden, har jeg ofte tenkt når jeg har hørt menn jeg kjenner uttrykke ønske om å slå, banke og i enkelte tilfeller drepe voldtektsmannen til en kvinne de er glade i. Denne reaksjonen fremstår ekstrem, men den er først og fremst et uttrykk for maktesløshet. Ordene finnes ikke.
Men faktum er at voldtekt i stor grad begås av menn og rammer kvinner. Derfor kan vi ikke løse dette problemet alene. Menn må våge å snakke mer om seksualiserende språk og voldtekt - også når det er ubehagelig.
Snakk om grenser og bryt ned kulturer hvor overgripere beskyttes av frykten for kleine situasjoner, eller miljøer der objektifisering og kvinnehat dyrkes frem. Taushet løser ingen problemer, men gjør faktisk verden farligere.
