Fredag la Havarikommisjonen frem delrapport 1 om kollisjonen mellom KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» – på dagen ett år etter kollisjonen i Hjeltefjorden. Rapporten omhandler det som skjedde frem til og med kollisjonen.
– Vår oppgave er ikke å fordele skyld. Vårt mandat er å drive uavhengige offentlige undersøkelser. Vi er ikke ute etter syndebukker, sa direktør William Bertheussen i Havarikommisjonen under pressekonferansen.
Fire hovedfaktorer
Havarikommisjonen peker på følgende faktorer:
- Mannskapet på broen hadde mindre erfaring enn tidligere, fordi de hadde blitt klarert raskere til å jobbe på fregatten. Dette bidro til at de for sent oppdaget av Sola TS var et fartøy på kollisjonskurs, og ikke et stasjonært objekt slik de først trodde.
- Det var vanskelig for mannskapet på Helge Ingstad å identifisere Sola TS som et fartøy fordi det var vanskelig å se tankskipets navigasjonslanterner og signallampe.
- Kystverket hadde ikke gjort nok for å sikre tilstrekkelig trafikkovervåking. Manglende overvåking gjorde dermed at trafikklederen ved Fedje sjøtrafikksentral ikke hadde tilstrekkelig situasjonsforståelse og oversikt over sitt virkeområde.
- KNM Helge Ingstad hadde skrudd av AIS-senderen sin, som identifiserer skipet. «Det var en utfordring for sjøsikkerheten at Sjøforsvaret kunne operere med AIS i passiv modus uten kompenserende sikkerhetstiltak i et trafikksystem der de andre aktørene i stor grad forholdt seg til AIS som primær kilde til informasjon», skriver Havarikommisjonen.
Uerfaren vaktsjef
Fagleder Ingvild Ytrehus i Statens Havarikommisjon, fortalte under pressekonferansen at prosedyrene for jobbstøtte ikke var gode nok, og at vaktsjefen på broen hadde lite erfaring som instruktør.
– En mer erfaren vaktsjef ville hatt større kapasitet og forutsetninger til å løse situasjonen som oppsto ulykkesnatten, sier Ytrehus.
Hovedfunnene i rapporten viser blant annet at i mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene, førte til at nye vaktsjefer ble klarert raskere og derfor hadde lavere erfaringsnivå. Ifølge Havarikommisjonen var ikke organiseringen, ledelse og samarbeid på broen hensiktsmessig i tiden frem mot kollisjonen.
«Ulykkesnatten viste dette seg blant annet ved at brobosettingen på KNM «Helge Ingstad» ikke klarte å utnytte sine menneskelige og tekniske ressurser slik at de oppdaget i tide at det de oppfattet som et stasjonært «objekt» med kraftige lys egentlig var et fartøy på kollisjonskurs», står det i rapporten.
Video: Havarikommisjonen
Så ikke navigasjonslanterner
«Sola TS» hadde dekkbelysningen påslått, noe som gjorde det vanskelig for besetningen om bord på fregatten å se tankskipets navigasjonslanterner og signalisering fra Aldis-lampen.
Havarikommisjonen skriver videre i konklusjonen at rederiet som eier «Sola TS», Tsakos Columbia Shipmanagement S.A., ikke hadde etablert kompenserende sikkerhetstiltak med tanke på at dekkbelysning kan redusere synlighet av lanterner.
Heller ikke radarplotting og kommunikasjon på bro finner kommisjonen tilstrekkelig. Dersom dette hadde vært på plass, kunne det gitt et økt tidsvindu til identifisering og varsling av fregatten, mener Havarikommisjonen.
Trodde tankskipet var en havn
Da Havarikommisjonen la frem sin foreløpige rapport om ulykken i november i fjor, kom det frem at besetningen om bord på fregatten ikke skjønte at «Sola TS» var et tankskip, men en havn på fastlandet.
Et annet viktig funn, var at «Helge Ingstad»-besetningen trodde de kommuniserte med et av de andre fartøyene i Hjeltefjorden, som var på vei nordover denne natten.
Den foreløpige konklusjonen var at «enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter».