Bergen en eldre dame jeg kjenner. Hun er flott, holder seg godt, og har veldig mange som bryr seg om henne. Men årene har ikke bare fart godt med henne. Til tross for at det drives et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid, er det ikke til å komme utenom at enkelte deler er modne for utskiftning.

Innfarts- og utfartsårer er nær ved å gå tette, lungene har fått irreversible skader etter mange år i eksosfylt luft.

Bergen har veldig mange barn, de er unge og gamle, men felles for dem alle er at de virkelig bryr seg om henne. Hver eneste 17.mai kommer de på besøk, uansett vær, og da stråler Bergen og viser seg fra sin aller beste side. De som bare treffer henne på høytidsdagene får inntrykk av alt er i sin skjønneste orden.

Men de som ser henne resten av året vet at hun sliter. Alle de regntunge og grå mandagene hvor hun nesten ikke får puste, hvor årene hennes går tett og hun må ha pustehjelp.

For en tid tilbake ble det derfor besluttet at Bergen skulle gjennom en grundig sjekk på Universitetssykehuset. Eksperter på mange felt var med på å diagnostisere henne. Og selv om årsaken til Bergens skrantende helse var rimelig lett å fastslå, var ikke behandlingen like opplagt.

Det er som kjent mange måter å gjøre ting på, og mange hensyn å ta. Ikke bare skulle de pårørende lyttes til og hensyntas: Hun måtte også tåle behandlingen, sannsynligheten for å bli bedre måtte være større enn risikoen for komplikasjoner og bivirkninger og så videre.

Les også

Bakervik må gå av om han vil redda Bybanen

Ekspertutvalget gikk mange runder, og gjennomgikk flere ulike scenarioer. Til slutt skrev de en fyldig rapport, og ga klare anbefalinger og råd om hvordan Bergen skulle bli best mulig gitt hennes forutsetninger, slik at hun også skulle være god for alle de kommende barnebarn, oldebarn og tippoldebarn som skulle komme.

Men mange likte ikke det ekspertene skrev. De ble sinte og ropte varsku, de mente hun ikke ville tåle behandlingen, de ble redde for at den Bergen de kjente og var glad i skulle bli noe annet. De nektet å høre på rapporten, og gikk til private spesialister for å få en second opinion.

Det ble kaos, de som mente det ene gikk nærmest til frontalangrep mot de som mente det andre. I krangelen om hvordan behandlingen skulle gjennomføres fikk ikke Bergen noen hjelp.

Jeg er allmennlege. Det betyr på en måte at jeg ikke er ekspert på noe: Jeg kan litt om mye, i stedet for mye om litt. Noen ganger holder det, andre ganger må jeg be om hjelp fra de som kan mer enn meg. En av de fine tingene ved å være allmennlege er at jeg kan be spesialistene på sykehuset om råd når ting blir komplisert.

Jeg er en varm tilhenger av kunnskapsbaserte beslutninger.

Når det gjelder Bergens fremtid, er jeg aller mest opptatt av at skadene hun har blitt påført av altfor mange år med altfor mye trafikk må repareres. En av de viktigste reparasjonene består i å bygge et pålitelig og effektivt kollektivsystem som fungerer for alle mennesker; og som gir folk et reelt alternativ til privatbilen.

Les også

På hengende håret kan Bryggen berges

Bybanen er det mest virkningsfulle klimatiltaket vi har hatt i Bergen. Kontinuerlig utbygging av bybane til alle bydeler må på plass for at Bergen skal være en bærekraftig by for de kommende generasjoner.

Siden jeg altså er allmennlege og forsker, ikke byplanlegger, ingeniør, kulturminneforvalter eller geolog, lar jeg det være opp til dem med den rette kompetansen å avgjøre hvordan dette skal gjennomføres. Og når en stor gruppe fagfolk har brukt lang tid på å skrive en 120 sider lang rapport som konkluderer med at det beste vil være en løsning som går i dagen, over Bryggen – ja, da tenker jeg at sånn er det.

Jeg elsker Bryggen og har kanskje et nærere forhold til de historiske bygningene der enn de fleste. Knut Skurtveit var min oldefar: Min morfar drev butikk i den historiske bygningen hele min oppvekst. Jeg fikk feire 17.mai på kontoret hans, og leke med traktoren i utstillingen på lørdager.

I dag går det døgnkontinuerlig trafikk over Bryggen, biler, tungtransport og busser. En bybane vil ikke ødelegge Bryggen.

Det avgjørende nå er at banen bygges! Fremtiden er her, vi har ingen tid å miste.

Les også

Byutvikling krever tidshorisonter på førti år, ikke fire