Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Universitetet i Bergen (UiB) har planer som vil utradere det vitenskapelige miljøet ved Teatervitenskap. Jeg forstår selvsagt at sektoren stadig er i endring og jobber for å tilpasse seg fremtidens behov og sine egne økonomiske rammer. Som samfunn skal vi satse på de glupe hodene som utvikler ingeniørkompetanse, IT-systemer og økonomiske forklaringsmodeller.
Men noen må også utvikle kompetanse på de «myke» verdiene, de som handler om det å være menneske. De fagene som handler om å forstå hvem og hva vi er.
Innenfor humanistiske fag spres kunnskap om kritisk tenkning, refleksjon og historikk. Det er dette humaniora driver med. Fagene plasserer seg i egen samtid ved å se både bakover og fremover. Dette er kunnskapsproduksjon og formidling som samfunnet ikke kan klare seg uten.
I 2019 var jeg med på å feire 50 års jubileet for teatervitenskap ved UiB. I forbindelse med jubileet ble det laget et seminar med tittelen Fra arkiv til samtidskunst.
Dette er et dekkende navn på all den aktiviteten teatervitenskapelige studier i Bergen har ført til. På den ene siden jobbes det med arkivmateriale og historieforskning som ivaretar og utvikler vår felles hukommelse og bidrar til økt forståelse av scenekunst.
På den andre siden har faget bidratt til en spenstig faglig diskurs som har utviklet nye scenekunstnere som har fornyet samtidsteatret.
Frykter Bergen vil lide samme skjebne som Oslo: – En skam
Nå er det forslått å kvele faget langsomt. Begrunnelsen er trangere økonomiske rammebetingelser for Universitetet i Bergen. En måte å spare penger på er altså å redusere antall vitenskapelige ansatte på teatervitenskap fra tre til en.
Jeg er for tiden gjesteforsker ved Senter for Ibsen Studier ved Universitetet i Oslo (UiO). På UiO er regelen at det må være minst fire vitenskapelige ansatte på et institutt for å sikre et forsvarlig akademisk miljø. Teatervitenskap i Bergen er allerede under minimumsgrensen for antall vitenskapelige ansatte på et institutt ved UiO.
I 2012 ble teatervitenskap lagt ned som fag på UiO. Det ble sagt at UiB skulle overta det nasjonale ansvaret for faget og styrkes tilsvarende. Det er dessverre det motsatte som nå skjer.
Etter intense protester, har nå fakultetsledelsen ved HF på UiB vedtatt å utsette saken om bemanningsplanen for 2023–25 til 9. mai. Begrunnelsen er at de skal utrede mer om forutsetninger og konsekvenser av nedskjæringen av vitenskapelige ansatte på teatervitenskap.
Norge som nasjon bruker store summer på scenekunstproduksjon. En konsekvens av de foreslåtte kuttene vil være en stor svekkelse av utdannelsen av kompetente faglige stemmer som kan reflektere og kommentere rundt norsk scenekunstproduksjon.
Teater-Norges mektigste: – Bergensere lider av et bergensk kompleks
Enn så lenge har ingen forslått å kutte ut kunsthistorie – og sagt at vi må klare oss uten kunsthistorikere. Enn så lenge har heller ingen sagt at litteraturstudiene må kuttes fordi vi klarer oss uten mennesker med formell kompetanse til å vurdere og reflektere rundt litteratur. Enn så lenge har ingen sagt at filosofi, folkloristikk, religionskunnskap og antropologi skal nedprioriteres.
Men når kommer øksen til å svinge over de andre humaniora fagene?
La oss slå ring om humaniora. Bevar og styrk teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. For å sitere Oscar Wilde: La oss ikke bli mennesker som kan verdien på alt uten, å ha noen verdier!
