Det verste som kan skje, er om tilliten til livmorhalsprogrammet synker, og enda færre tester seg. Følelsen av at kvinnehelse ikke tas på alvor er noe mange unge kvinner kjenner på. Det må vi ta på alvor.

Skapes det usikkerhet rundt viktigheten av dagens livmorhalsprogram, kan vi risikere at færre tester seg og flere kvinner utvikler livmorhalskreft.

Forrige uke slappTV 2-serien «Norge bak fasaden» en episode som fortalte historiene til kvinner som utviklet alvorlig livmorhalskreft til tross for å ha gjennomført screeningprogrammet som skal fange opp tilfeller av unormal celledeling. Etter det har flere unge kvinner stått frem på sosiale medier og i avisen og uttrykt tvil om det er vits å teste seg når usikkerheten er så høy.

For alle oss som ikke har medisinsk bakgrunn kan det være vanskelig å helt forstå tallene. På den ene siden sier tall fra Kreftregisteret at sannsynligheten for å få livmorhalskreft etter normalt prøvesvar i screeningprogrammet ligger mellom 0,01-0,02 prosent. Samtidig hevdes det at høygradige celleforandringer ikke fanges opp av celleprøven hos halvparten av kvinner under 34 år.

Ved første øyekast er det ikke helt lett å skjønne hvordan disse tallene henger sammen. Kan man stole på resultatet av en celleprøve eller ikke?

Omtrent alle som deltar i livmorhalsprogrammet kan stole på prøveresultatet. Hovedproblemet som har blitt pekt på den siste uken gjelder de ytterst få kvinnene som til tross for å ha fått beskjed om at prøvene er normale, likevel har celleforandringer som utvikler seg til kreft.

Å få et screeningprogram uten feilmargin er ikke mulig, men jeg frykter at flere vil vegre seg for å ta celleprøver nå som det er blitt satt spørsmålstegn ved hvor nøyaktige prøvesvarene egentlig er. Om man tror feilmarginen til testen er 50/50 er det ikke så rart om man ikke ser poenget med å delta i livmorhalsprogrammet, men flere eksperter har nå gått ut for å avkrefte dette.

Les også

Hva må jeg si for at de skal høre meg? At man ikke ønsker å leve lenger?

Helsedirektoratet hevder at det ikke er noen grunn til bekymring, og at de jobber for å få ned feilmarginen. For eksempel skal HPV-test bli en del av livmorhalsprogrammet i løpet av året. Det er bra det innføres tiltak for å minske usikkerheten, men det er også behov for at flere kommuniserer ut at vi må ha to tanker i hodet på en gang: Det kan være viktig å ta celleprøver, selv om det foreligger en usikkerhet.

I kampanjer og på infosider om hvorfor man bør ta celleprøver og hvordan det gjøres, snakkes det lite om usikkerheten eller at man bør være på vakt for kreftsymptomer og endringer i livmoren, selv om man har tatt celleprøve.

Det blir for enkelt å bare si «sjekk deg», uten å også informere om at dette ikke er en garanti mot å få kreft. For det vil dessverre alltid være noen som kan fortelle at de gjorde alt riktig, og likevel fikk celleforandringer. Da er det ikke rart kvinner blir redde, usikkerheten knyttet til celleprøvene er jo noe som aldri snakkes om.

Les mer av Gjerde:

Det er ingen tvil om at livmorhalsprogrammet redder liv, og at det å ta en celleprøve er noe av det viktigste du kan gjøre for å unngå en alvorlig kreftdiagnose. Men som med brystkreft, er det også svært viktig å kjenne din egen kropp og være på vakt for forandringer.

Gynkreftforeningen har for eksempel en egen test du kan ta, om du er usikker på om endringer du opplever kan være symptomer på gynekologisk kreft. Da er det også viktig at leger tror på kvinner som forteller om endringer i egen kropp og som mistenker kreft, eller annen sykdom.

Så mange som 30 prosent av målgruppen deltar ikke i livmorhalsprogrammet. Det er et problem, når vi vet at ni av ti kvinner som dør av livmorhalskreft ikke har fulgt programmet. Skal vi få flere til å delta og slik redde flere liv, må helsemyndighetene både jobbe for å senke usikkerheten, og kommunisere ærlig til kvinnene som deltar hva et screeningprogram kan og ikke kan fortelle.

Det siste vi trenger er at flere kvinner ikke føler seg sett og hørt av helsesektoren.

Les også

Er det noen som i det hele tatt vet hvordan kvinnelig uhelse ser ut?