Vanskelig

– Vi synes det er for vanskelig å få psykisk helsehjelp.

Fastlegen bryr seg ikke og når vi oppsøker legevakten og ber om hjelp sier de bare at vi ikke er syke nok. De sier de ikke har kapasitet og sender oss hjem. De sier vi skal ta oss en kald dusj, gå oss en tur, gå ut i solen, sosialisere, ta isbiter i fjeset eller laste ned «min plan».

Vi synes de skulle trøste litt mer. Prøve å sette seg inn i hvordan vi har det.

Vi vil gjerne ha hjelp til å definere problemene og hjelp til finne praktiske løsninger som er lett for ungdommer å gjøre.

Vi vil gjerne ha en oppskrift. Noe konkret. Kanskje en liste, en plan, punkt for punkt. Kanskje en fast kontakt og en avtale om å komme tilbake. Gode løsninger på lang sikt. En rehabiliteringsplan.

Kanskje hadde det hjulpet å få en støttekontakt som kunne veilede oss gjennom dagene.

Hilsen to jenter

på 15 og 17

Møkk lei

– Kan ikke kjedene stoppe å bruke ordet «billig»? Det er dyrt som bare f...! Folk er da ikke dumme – selv om annonsørene ikke har noen annen utvei?

Men, vent nå litt: hva koster ikke en reklamesnutt på TV?

Hva med å droppe idiotreklamen – og heller sette ned prisene?

Jeg er bare så møkka lei av dette hjernedøde som skal okkupere sendingene. Ingen ser jo til slutt på lineær-TV.

Frank Olsen

Karakterer

– Høyere utdanning burde være åpent for alle, uavhengig av karakterene fra videregående. Det er dumt at vi må bruke årevis på å forbedre karakterene.

Hilsen en 18-åring

som vil bli psykolog

Økonomi

– Det er fullstendig galt av regjeringen å ikke ta hensynet til at kostnaden med barn øker når prisnivået øker. Nå øker matvareprisene spesielt mye, og ikke minst i tenårene spiser gutter som hester, det husker jeg fra min egen tid.

Arne Gabrielsen

Skolen i dag

– Det er så mye i dagens samfunn som jeg ikke forstår. Her er det jeg lurer på nå:

Da jeg gikk på skolen hadde vi kristendomskunnskap som fag og vi lærte å synge salmer. Det er så mange fine kristne sanger. Men så ble det slutt. Noen kunne visst bli krenket. Men hvem i skolestyret bestemmer hvordan ting skal være på skolene i dag?

Hvem bestemmer dette? Ja, jeg bare spør, for jeg er helt forvirret!

EKE

Svar: Mye har forandret seg i den norske skolen opp gjennom årene, men til det bedre, mener nå jeg. Skolene og lærerne skal følge læreplanene som forteller hva som skal gjøres i ulike fag og på ulike klassetrinn. Elever i dag har faget KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendomskunnskap, men de skal også lære om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, sikhisme, nyreligiøsitet og livssynshumanisme. Skoler står fritt til å velge hvordan de lærer bort dette, og om de for eksempel vil invitere representanter for ulike religioner eller livssyn inn i klassene. Målet i slike sammenhenger er gjerne at elevene skal få innsikt i ulike meninger og religiøse overbevisninger, og der elevene kan delta i diskusjoner i styrte former. Så lenge læreren kan begrunne innholdet med det som står i læreplanen står man fritt til å for eksempel invitere sjaman Durek eller andre representanter for tros- eller livssyn. Det viktige er at elevene evner å bruke kritisk tenkning, samtidig som de er åpne for å utforske andres perspektiver og kan lære å håndtere og forholde seg til ulike meninger.

Sindre Lysø (Ap),

statssekretær,

Kunnskapsdepartementet

Savner

– Jeg savner programmet Stjernekamp som vises hver høst på NRK, men ikke i år. Hvorfor ikke, NRK?

Siv Pettersson

Svar: TV-kabalen på lørdager ble av forskjellige grunner litt annerledes denne høsten. Det førte til at det ikke ble noe Stjernekamp i år. Men Stjernekamp kommer sterkt tilbake neste år. Sesong 11 starter høsten 2023 på vanlig tid, så det er bare å glede seg!

Med vennlig hilsen

Helene Amlie

Kommunikasjonsansvarlig,

NRK Strategi og Medier

Norges dårligste kryss?

– Hva er det med dette krysset i Carl Konows gate, som har blitt bygget om i mangfoldige år og det sikkert er brukt hundrevis av millioner kroner på? Det må jo være Norges dårligste kryss! Husker for 10 år siden at jeg har stått på rødt lys og irritert meg fordi det tok så lang tid, men nå er det enda verre! Har du ikke tungen beint i munnen her og flat pedal når det blir grønt, så risikerer du å bli stående en lunsjpause eller plaffe ned en syklist!

Kristian

– Norsk ikke bra nok?

– Engelsk sniker seg mer og mer inn i det norske språket. Av og til lurer jeg på om det ikke er «fint» nok med norsk. At en trenger engelske ord for å hevde seg. Skal det liksom være mer «in» å snakke om kids og kidsa, sale og you name it. For ikke å snakke om alle de engelske navnene som har dukket opp de siste årene på ulike bedrifter. Mest kjent kanskje Statoil, som ble til Equinor. Og nå nylig Ocean Space Center. Men da kom Språkrådet omsider på banen og fikk endret navnet til Norsk havteknologisk senter. Så forståelig og enkelt og som forteller hva senteret driver med.

Enn videre har en nå brakt for dagen at halvparten av norske masteroppgaver skrives på engelsk. På Handelshøyskolen BI er det nesten ingen som skriver oppgaver på norsk lenger. Fra 1986 til i dag har oppgaver på engelsk steget fra 9 til 44. Så kan en lure på om det er flaut å skrive på norsk, kjenner en seg mindreverdig?

Og jeg som har levd i troen på at vårt norske utdanningssystem blant annet hadde som oppgave å hegne om norsk språk og vår kultur. Så feil har jeg tatt.

Selvsagt er det bra at den oppvoksende slekt behersker engelsk allerede fra grunnskolen av, ja helt ned på barnehagestadiet. Men slik jeg har observert det, er mangelen på nok norskkunnskap ett av problemene en står overfor i skolen. Så kanskje vi skulle snakke mer om barn i stedet for kids og kidsa og heller annonsere med salg i stedet for sale?

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Helga Kleiva Pedersen

forfatter, tidligere journalist og redaktør

Les flere summetoner her: Svaret fra etaten berører et kjerneproblem i dagens norske samfunn