For det er ikke bare dyktig helsepersonell, klokt lederskap og solidaritet oss mennesker imellom som er viktig i disse kaotiske, og for stadig flere, triste tider. Jeg er veldig enig med dem som har sagt at vi for all del ikke må glemme humoren oppe i all denne usikkerheten. Humor og kloke ord er viktigere enn noensinne. Og nå som de fleste kulturscener også er stengt, kan årets 75-årsjubilant så absolutt anbefales på hjemmebane.

Finske Tove Janssons historier fra Mummidalen er da heller ikke bare for barn. Noen mener faktisk i fullt alvor at de egentlig er mest for voksne. Uansett trenger både barn og voksne nå historier som holder på det å binde oss sammen, med varme, magi, melankoli og hverdagsfilosofi. Ja, også med masse dramatikk og utrygghet, men der det går bra til slutt. Og det er jo det håpet vi skal ha, og den tryggheten vi skal gi; om vi bare holder sammen og hjelper hverandre, så ender det godt.

Les også

Jeg håper at hun spøker i kulissene

Eller som Tove Jansson selv sa det: «Jeg tror vi klarer oss. Det er bare skurker det ender ille for». Jeg tror det er Janssons hverdagsfilosofi som har ført til at Mummitrollet, Mummimamma, Mummipappa, Snusmumrikken og alle de andre karakterene fra Mummidalen har overlevd i alle disse 75 årene. Og som fører til at også kommende generasjoner med glede vil lese og snakke om disse rare individene, som mest sannsynlig bare illuderer de menneskene som forfatteren møtte da hun som barn ferierte hver eneste sommer i den finske skjærgården. Folk flest kjenner seg rett og slett igjen. Eller noen de kjenner.

Dessuten er det visdom hun formidler. Som for eksempel: Sniff: – Jeg har funnet min egen vei. Den ser farlig ut! Mummitrollet: – Hvor farlig? Sniff: – Jeg vil nærmest si enormt farlig. Mummitrollet: – Da må vi ha med oss niste. Og saft.

Noen må ta vare på det normale. For som Tove Jansson har sagt: «Det onde skal utryddes og få sin straff. Vi skal tilbake til det vante.»

Mummimamma kan også få sagt det: «Det er så mye man ikke forstår, sa Mummimamma for seg selv. Men hvorfor skal man i grunnen ha allting akkurat som man er vant til?» Det klokeste svaret i alle Mummibøkene under ett er det likevel, etter min mening, Lille My som står for: – Er det blitt født noen store menn i Mummidalen? – Nei, bare meget små barn.

Det var da jeg satt i koronakarantene og samtidig bekymret meg, som svært mange frilansere i kulturlivet, over hvordan jeg skal få endene til å møtes nå da den ene jobben etter den andre går i virussluket, at jeg bestemte meg for å skrive en markering over at det nå er 75 år siden individene i Mummidalen ble født. Andre spalter jeg hadde skrevet, var blitt fullstendig uaktuelle fordi samfunnet hadde stoppet opp. Men så ble jeg sugd inn i det fantastiske Mummi-universet.

Fortsetter under bildet.

I begynnelsen lo jeg litt av meg selv, som satt og leste om Mummitroll mens det stadig ble innført nye, alvorlige tiltak for å begrense koronasmitten. Men så slo det meg hvor aktuell Tove Jansson er også i dag. Og da jeg lyttet til en annen i karantene, psykolog Atle Dyregrov, på NRK Hordaland, forsto jeg at Mummitrollet faktisk kan være genial i koronatider.

Dyregrov sa nemlig at humor er viktig nå. Og at vi må snakke med barna om det som skjer rundt denne forferdelige smitten. For de får med seg mye i mediene, og som lyttere til voksensnakket de ikke forstår, men som likevel bekymrer dem.

Og hva er det som går igjen i Mummi-bøkene? Oppbrudd og katastrofer, og hvordan man kommer igjennom dem og gjenoppretter den trygge hverdagen. «Kometen kommer», for eksempel, er nesten som skapt til en start for å få snakket med barna om den usikkerheten de føler nå.

– Heldigvis er barn flinke til å slippe taket i det som bekymrer dem, i perioder. Men bekymringene kommer tilbake. Derfor er det viktig å snakke om dem, sa Dyregrov. Og det er nettopp det «Kometen kommer» og andre Mummi-bøker gir deg muligheten til, samtidig som Jansson viser oss hvor viktig det er å holde på det som binder oss sammen. Og at noen må ta vare på det normale. For som Tove Jansson har sagt: «Det onde skal utryddes og få sin straff. Vi skal tilbake til det vante.»

Men i mellomtiden, og nå når så mange må være hjemme med barna sine, er det jo også absolutt tid til høytlesning. Spesielt når kulturlivet nå er forhindret fra å gi oss det de pleier. Og siden Mummitrollet og vennene hans nå feirer 75 år, kunne du kanskje begynne med dem. Jeg garanterer barn og voksne en masse spenning, latter og kloke setninger. Dessuten mye hygge. Og for å si det med Mummimamma: – Alt som er hyggelig er godt for magen!

Les også

Hvorfor er vi så glad i denne byen?

Og kanskje innser du at selv i de tider vi lever i nå, er det faktisk også mye å glede seg over. At hamstrerne ble stadig færre, for eksempel. Dessuten at det oppsto spontane hjelpegrupper på Facebook for dem som trenger en utstrakt hånd, og som kanskje kan bli fortalt, med Janssons ord, «at i natten blir det nifse mye verre enn det er.»

Gratulerer til Mummifolket! Til dere andre: «Hvis man ikke er redd, så er det vel ingen kunst å være modig!» Og føler du deg for voksen til å få visdom fra underlige skapninger i Mummidalen, ja så anbefaler jeg Ole Brumm. Han sier også mye glupt.