Vi har gjort en kartlegging blant våre barneskoler. Det handler om barn som har reguleringsvansker og hvordan disse vanskene kommer til uttrykk. La oss innlede med et sitat fra denne kartleggingen:

« Eleven har ekstrem og ofte uprovosert utagering mot dem rundt seg, både hjemme og på skolen. Utageringen kan være svært grov og handle om slag, spark, kvelertak og kasting av stein.»

Ansatte i skolen opplever til tider at man trenger støtte fra spesialisthelsetjenesten eller andre eksterne når barn har store reguleringsvansker. Dette er et sentralt prinsipp og noe man skal være stolt av. Å ta imot veiledning.

De voksne som skal ivareta disse barna kan ofte kjenne på at samarbeidet med dem utenfor skolen kan være utfordrende. Og det er ikke uvanlig at de skoleansatte blir fortalt av disse andre at disiplin er svaret.

Spesialisthelsetjenesten utreder og tenker tiltak på individnivå, det er dette som er oppdraget deres. For å kunne hjelpe et barn som strever må man klare mer enn å registere avvikende atferd. Man må forstå hvorfor atferden skaper så store vansker for barnet. Barn som har det vanskelig skaper konflikter blant voksne. Kanskje spesielt i de tilfellene det handler om mobbing, som dette sitatet viser med all tydelighet:

«Særdeles alvorlig fysisk og verbal utagering mot medelever. Eleven har fått meldt §9a (mobbing) mot seg gjentatte ganger.»

Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Hvis et barn har det vanskelig, må vi vite mye om dem for å kunne hjelpe. Kunnskap er makt, barna er alt.

Denne kunnskapen handler ikke bare om møtet med aggresjon eller sinne, men også angst, depresjon og skolevegring. En av skolene våre beskrev en elev sine vansker på følgende vis:

«Eleven har skolevegring. Hun er i daglige diskusjoner med foresatte ved skolestart, ofte ender det opp med at hun blir med hjem igjen.»

Det vi har er ikke godt nok. Sitatene her viser det, og det er flere der de kommer fra. Vi har en «missing link». Noe vi savner, som vi ikke må finne, bare ta på alvor. Barn trenger mer, barn trenger noen og noe som forener individ og gruppe.

Barn trenger voksne som ser at å spare på dette gjør oss alle fattige. Voksne skal støtte barn, fordi de er vår viktigste ressurs. Barna, mine og dine. Men først og fremst våre.

Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig. Og voksne som ikke må gjøre barnets vansker større enn de er. Voksne som vet at barna er alt.