Utfasingen av oljenæringen er i gang. Selv om det går sakte her til lands, kommer det stadig signaler internasjonalt som bør gi grunnlag for en del vurderinger.

I valgkampen kappes styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet om å motsi både FNs klimapanels siste rapport og Det Internasjonale Energibyråets (IEA) klare signal om hva oljeproduserende land bør foreta seg får å nå målene i Parisavtalen. Dette gjør de åpenbart for å sikre stemmer. Det er nemlig upopulært å utfordre innbyggerne i verdens rikeste land og fortelle at festen ikke vil fortsette som før.

Likevel er det noe som fremstår uklart. Hvor passer valgkampstrategien som fronter fortsatt oljeleting og uendelig horisont for produksjon av olje og gass inn i EUs politikk? EU er som kjent en god kunde av Norge når det kommer til olje og gass. EØS-avtalen sikrer gode ordninger for begge parter, noe de fleste partier i Norge er enige i. Men det henger en skygge over det norske forholdet til EU.

EU er fan av Parisavtalen og skal nemlig kutte 50 prosent av utslippene sine innen 2030 og bli klimanøytral innen 2050. Og så vidt jeg vet så har Norge ingen særavtale med EU som tilsier at oljeaktiviteten til EØS-landet Norge er fredet og unntatt sanksjoner og på samme tid sikret god inntjening. Så nå når vi nærmer oss valgdagen hadde det vært på sin plass å få en forklaring på hva strategien fra Arbeiderpartiet og Høyre om norsk oljeaktivitet ovenfor EU er.

EØS-avtalen forplikter. Og for de EU- og EØS-vennlige styringspartiene vil de nok måtte ta hensyn til EU-vedtak som er direkte motstridende mot de signaler de sender ut i valgkampen i tiden etter valget. EU-vedtak som vil tvinge frem en helt annen natur- og klimapolitikk fra Ap og Høyre. Og som dermed går langt inn i oljepolitikken de to partiene går til valg på. Kanskje er det planen til både Høyre og Ap Sikre stemmer til valget og etter valget legge opp til omstilling av oljenæringen og legge skylden på EU?