– Det er så gøy å se at alt arbeidet vi stresset ræva av oss for snart 20 år siden ennå holder an. Skuten seiler videre som bare det, sier tidligere festivalsjef Nicholas Møllerhaug, som var sjef mellom 2005 og 2008.
Dramatisk start
Møllerhaug visste ikke hva han hadde i vente da han søkte jobb som festivalsjef.
– Det var ganske dramatisk for min del da jeg startet i jobben. Jeg hadde ikke fått noen slags forvarsel på at det var stor uenighet i styret om festivalens struktur. Enkelte styremedlemmer trakk seg til og med i protest.
Hans tidligere kollega Ivar Vogt kan forklare bakgrunnen til dramaet.
For det hele startet med to festivaler som skulle slås sammen: Autonale og Music Factory.
– Komponistene hadde en festival og utøverne hadde en annen. Så ble det bestemt at de skulle slås sammen.
Borealisfestivalen: – Vi har hatt fulle hus hele uken
Vogt jobbet som daglig leder fra 2007 til 2014.
– Etter hvert gikk det bedre og bedre. For min del så var liksom endepunktet da vi klarte å få festivalen inn på en treårig støtteordning med Kulturrådet. Da slipper man å ha usikkerhet fra år til år. Det fikk vi vel til i 2007 eller 2008, forklarer Møllerhaug.
Kan ikke gjøres overalt
Denne uken går Borealis av stabelen. Den 20-utgaven og jubileumsfeiring.
Det er ventet drøssevis med artister fra ulike kanter av verden. Noen har allerede ankommet, andre er på vei.
– Null stress, sier kunstnerisk leder for Borealis, Peter Meanwell, om hvordan de ligger an.
De har midlertidig flyttet fra kontorlokalene sine i Strandgaten, til Bergen Internasjonale Kultursenter i Kong Oscars gate. Meanwell mimrer tilbake til fullstendig koronautslått Borealis-gjeng og flytrøbbel i fjor.
Onsdag kveld går startskuddet, og så går det i ett med arrangementer frem til og med søndag.
– Denne festivalen kan man ikke gjøre overalt, og formes av Bergen. Det er det som gjør det ekstra spesielt, mener den kunstneriske lederen.
– Også er den for alle! Enten du er pønker eller liker symfonier aller best. Felles for oss alle er at vi hører med det samme, legger han til og drar seg i ørene.
1000 publikummere
Men la oss skru tiden litt tilbake igjen. Til dem som har driftet det hele tidligere.
For Nicholas Møllerhaug er det spesielt noe som skiller seg ut: Et uventet prosjekt i Domkirken i 2007.
Der spilte det eksperimentelle bandet fra Amerika, Sunn O))). Interessen for dette viste seg å være større enn forventet.
– Vi var veldig nøkterne med planleggingen av inntekten. Vi tenkte at det kanskje kom 200 stykker, men så kom 1000.
– Jeg spiller ikke som noen andre
Han var veldig spent på organist og kordirigent Magnar Mangersnes, som nylig gikk bort, sin reaksjon. Det var nemlig han som hadde sagt ja til dette.
Møllerhaug beskriver støvet fra bjelkene som begynte å snø nedover og alle glassmaleriene som ristet. Alt på grunn av den høye lyden.
– Mangersnes var til stede under lydsjekk. Jeg tenkte herregud hva synes han. Han bare så på meg og sa «interessant» med et lurt smil, ler Møllerhaug.
Eirik Kydland som jobbet som prosjekt koordinator fra 2005 til 2006 (og med presse i 2009) tar oss med tilbake til et annet år.
– Det var veldig gøy da Borealis var i travparken. Man opplever kunsten i en ny setting, samtidig opplever du også verden på en annen måte når den blandes med de kunstneriske uttrykkene.
Ivar Vogt minnes andre harmonier.
– Vi hadde et år sånne brannbåter og brannbiler, flere helikoptre og strykeorkester. Så var vi borte i vågen. Da skulle sirenene komme riktig sted i musikken og helikopteret skulle gå i takt akkurat der det passet.
Tok musikken ut
Alwynne Oritchard var kunstnerisk leder mellom 2008 og 2014. Hun minnes konsertene på Bir-anlegget, da de tok over Kalmarhuset og hadde konserter i leiligheten der.
– Noe av det vi jobbet mye med var å ta musikken ut av konsertformatet, og også ut av der man typisk drar på konsert. Det var viktig for å gjøre det litt mer tilgjengelig for alle.
Selv jobber Oritchard frilans i dag, med alt fra komposisjon, som artist, tekstforfatter og skuespiller. Hun har verdenspremiere på sitt verk «Counting Backwards» som også avslutter årets festival på søndag.
Tar over hele Nordnesparken: – Blir et eventyr
– Det som er så flott med Borealis, er at det dekker noe ikke mange andre festivaler har. I tillegg er det veldig sånn «hei, dette er kanskje ikke det første du hadde blitt med på, men du er velkommen». Det er veldig tilgjengelig for alle, mener hun.