Gå til sidens hovedinnhold

Det vil bli høyere renter

Det går mot høyere renter på banklån og innskudd. Dermed blir det høyere utgifter for husholdninger med lån.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sentralbanksjefen Øystein Olsen sa 17. juni i år at styringsrenten, som Norges Bank bestemmer, vil bli økt i seks omganger fra null nå og til 1,5 prosent en gang i 2024. Det betyr økte lånerenter og dermed høyere utgifter for husholdninger og bedrifter med lån.

Norges Banks oppgave er å bruke renten til å holde inflasjonen på rundt to prosent. Akkurat nå er inflasjonen lavere og Norges Bank regner med den vil holde seg slik fremover.

Norges Bank foretar imidlertid undersøkelser av hvilke prisforventninger folk flest har. Disse kan tyde på at folk venter høyere inflasjon. En grunn kan jo være at man mener pengebruken vil øke når landet åpner mer opp etter pandemien. Under koronapandemien har det meste vært stengt i flere måneder bortsett fra matvarebutikker og Vinmonopolet.

Så hvorfor øker Norges Bank styringsrenten når den selv tror at inflasjonen ikke vil ta seg opp mot det magiske totallet eller over?

Grunnen er at renten kan benyttes til å gjøre noe med såkalte finansielle ubalanser. I senere tid har det bygget seg opp slike. Folk har lånt penger i bøtter og spann, noe som ikke er så rart når lånerentene er lave. I tillegg kan en trekke fra gjeldsrenter på skatten som bidrar til at husholdningens problemer med å ta opp gjeld blir mindre.

Virkningene av høyere styringsrenter er flere enn at lånerenter øker.

Et høyere rentenivå fører til at husholdninger får dårligere råd og bruker mindre penger.

Den totale etterspørselen i landet blir lavere. Noen bedrifter må senke produksjon og salg, mens andre lar være å bli større. Etterspørselen etter arbeidskraft blir lavere enn hva den ellers ville ha blitt.

Et høyere rentenivå i Norge kan også øke etterspørselen etter norske kroner. Da kan kronen styrke seg, noe som er dårlig nytt for eksport- og importkonkurrerende bedrifter. Når eksportbedrifter veksler inn sine utenlandske tjente penger til norske kroner for å dekke sine norske kostnader, får de færre kroner enn de fikk før. Og importkonkurrerende bedrifter vil se at de utenlandske importvarene blir billigere. På den annen side vil en sterkere krone være godt nytt for dem som ønsker at mer av landets ressurser skal benyttes til å produsere varer og tjenester her hjemme.

Om kronen styrker seg avhenger av hva andre lands sentralbanker gjør, spesielt i EU, Storbritannia og USA. EU har problemer med å komme på fote igjen etter nedstengninger. Renteøkning i EU er dermed mindre aktuelt.

I USA har inflasjonen økt noe og med de løfter president Joe Biden har gjort med hensyn til offentlige investeringer, er det grunn til å vente at inflasjonen holder seg oppe. Dersom den amerikanske sentralbanken svarer med å sette opp renten, kan den motvirke den ekspansive effekten av økt offentlig kjøp av varer og tjenester. De økte offentlige utgiftene i USA under koronatiden og i tiden som kommer, gjør at den amerikanske stat har en høy gjeld. En slik gjeld kan finansieres ved skatter eller økt inflasjon. Det siste gjør gjelden mindre verdt. Dette var en fremgangsmåte den amerikanske stat brukte på 60-tallet til finansiering av Vietnamkrigen. I så fall går USA mot en periode med høyere inflasjon, men også høyere renter. Den amerikanske økonomen John H. Cochrane skrev nylig en tankevekkende artikkel med tittelen The end of the «end of inflation».

Spørsmålet er om høyere inflasjon og høyere rente i USA smitter over til resten av verden.

Et alternativ til renteøkninger for å dempe låneveksten i Norge er en kombinasjon av en moderat renteøkning og bortfall av fradragsretten for gjeldsrenter. Bortfallet kan gjøres slik at en ikke rammer de med små lån som finansierer små boligkjøp. Dette vil gjelde spesielt unge mennesker som skal inn i boligmarkedet. Et forslag kan være at det er full fradragsrett for renter knyttet til et samlet lån på opptil to millioner og deretter øker bortfallet av fradragsretten for gjeldsrenter gradvis, slik at det for eksempel ved lån på fire millioner eller mer er helt bortfalt.

Et slikt forslag betyr at en ikke trenger å øke renten like mye som Norges Bank har varslet for å dempe den finansielle ustabiliteten. Dette kan føre til mindre sjanser for at kronen styrker seg. Bortfallet av fradragsrett for gjeldsrenter gir økte skatteinntekter som kan kompenseres ved at vi alle får lavere skatt på lønnsinntekter og pensjoner. Dermed vil den negative virkningen på den totale etterspørselen i landet og landets sysselsetting bli motvirket.

Enten en velger å øke rentene eller en kombinasjon med bortfall av fradragsrett for gjeldsrenter, så vil boligprisene etter alt å dømme falle.

Les også

Covid-effekten på boligmarkedet

Les også

Boligmarkedet er urettferdig for unge

Kommentarer til denne saken