Avstemningen ble avsluttet 31 . mai.

Det rant inn med kandidater da BA ba om forslag til årets utgave av Fasadeprisen.

Hva som er en bra fasade er selvsagt subjektivt, det én synes er bra, kan andre mislike. Derfor har BA fått hjelp av en fagjury som nå har vurdert alle nominasjonene.

I år består juryen av Emma Nilsson, rektor ved Bergen arkitekthøyskole, Ragnvald Winjum, partner i HLM Arkitektur, Nikolina Søgnen, nestleder i Bergen arkitektforening, og Arvid Bjerkestrand, partner i En til en arkitekter.

De har nå kommet med ti kandidater. Av disse kårer de en jurypris, og BA inviterer samtidig sine lesere til å kåre en leserfavoritt.

– God arkitektur skaper en bedre by, og derfor er vi glade for å gjenopplive Fasadeprisen i BA. Med dette håper vi å gi oppmerksomhet til dem som bidrar til å gjøre Bergen til en by som er fin å bo i og besøke, og samtidig vekke en bred diskusjon om byggene vi omgir oss med, forteller konstituert sjefredaktør i BA, Rune Ulvik.

Under følger kandidatene i tilfeldig rekkefølge, med juryens begrunnelse.

Grieg-Gaarden

  • Adresse: C. Sundts gate 19
  • Byggeår: 1990
  • Tegnet av: Grieg arkitekter
  • Bergen kommunes arkitekturpris i 1995.

Grieg-Gaarden er et godt eksempel på arkitektur som er tilpasset en tradisjon og samtidig også bryter med tradisjoner. Bygget henvender seg til Vågen og illustrerer en forbindelse mellom fjorden og gaten bak, C. Sundts gate, slik som andre bygg på Strandsiden av Vågen. Dette framheves også av det avrundete møte mellom byggets yttervegger og tak.

Bygget bryter derimot fullstendig med eldre bygg både når det gjelder materialer og utforming. Bygget unngår å bli en kopi av brygge-motivet, men innordner seg en i størrelse og retning de andre byggene på hver side.

Byggets glassfasade mot vannet framstår på dagtid som tett og nærmest ugjennomsiktig. Om kvelden åpner bygget seg viser hva som er inni, et atrium over fem etasjer med gallerier.

Bygget representerer både en internasjonal stil fra 70-80-tallet og lokal byplan-tradisjon.

Westfal-Larsen-bygget

  • Adresse: Teatergaten 35
  • Byggeår: 1966
  • Tegnet av: Halfdan B. Grieg
  • Det Nyttige Selskabs pris for god arkitektur 1966

Kontorbygget i syv etasjer + en etasje med butikker på gateplan, ble bygget for rederiet Westfal-Larsen. Også dette bygget ble i sin tid omtalt som «high tech».

Bygget ligger på hjørnet av et kvartal i overgangen fra Engen til Nøstet. Det viser en langside mot Komediebakken og fronten mot teateret og sentrum.

Fasadene har et høyreist uttrykk som understrekes av betongsøyler mellom vinduene. Den lett monotone rytmen i fasadene brytes enkelt ett sted, vinduene i den syvende rekken er noe smalere enn de andre vinduene. Denne lille utakten gir spenning til hele fasaden. På toppen av denne rekken er bygget kornet med byggets eneste ornament. Firmalogoen som minner om en krone.

Materialer holdes på et absolutt minimum, hvitpusset betong og glass.

Spaces V39

  • Adresse: Vaskerelven 39
  • Byggeår: 2021
  • Tegnet av: Mad arkitekter

Dette er et renoveringsprosjekt som omfatter to eldre bygninger og mellomrommet mellom dem. Bygget på hjørnet med Olav Kyrres gate er pusset opp med den opprinnelige ornamentikken og en førsteetasje som er tilbakeført til opprinnelig utførelse.

Den tidligere spalten mellom byggene er tettet igjen med en glassfasade mot gaten og gjort om til foajé og trapperom. De innvendige gullmalte veggene gir en fin effekt om kvelden.

På dagtid speiles himmelen sett fra gaten. Den lille glassfasaden er så forskjellig fra byggene på hver side at den binder sammen hele anlegget.

Michelsens kafé / Godt Brød Festsplassen

  • Adresse: Christies gate 10
  • Byggeår: 2008
  • Tegnet av: BARK as

Paviljongen håndterer en situasjon der flere ulike byrom møtes, og dette reflekteres i utformingen av fasadene. De fungerer som selvstendige bygningselement som er komponert til en helhet som skaper ulike plasser. Kaféens tettere trevegger og de formklippete hekkene skaper en avskjerming mot bussholdeplassen og hjørnet mot Kaigaten, noe som muliggjør en hel åpen glassfasade mot Festplassen og parken.

Glassfasaden ligger inntrukket fra søylene som sammen med takutstikket gir en romlig dybde til fasaden og skaper en nyansert overgang mellom kaféens innside og parkens rom.

Bygget viser hvordan selv små bygninger er betydningsfulle for byen. Det samme gjelder for en av de andre nominerte, Kranen i Damsgårdssundet. De mindre bygningene tilfører en intimitet som trengs i byrom av stor skala, og gir støtte og retning for ulike bevegelser og rolige steder i livlige miljøer.

Tinghuset

  • Adresse: Tårnplass
  • Byggeår: 1933
  • Tegnet av: Egill Reimers

Tinghuset på Tårnplass er tegnet av Egill Reimers og stod ferdig i 1933. Arkitekturen er av så høy kvalitet at bygget i all hovedsak er uendret etter 90 års kontinuerlig bruk. Tinghuset er oppført i pusset teglstein og armert betong. Fasadene har nøysom ornamentikk som er tilpasset opplevelsen fra gatenivå: vinduene reflekterer gradvis mer himmel, og detaljene blir større oppover i høyden.

Etasjene er markerte med gesimser og gir bygget en tydelig skala i forhold til menneskekroppen. Tinghuset har et trapesformet grunnplan, og Reimers har ikke markert hjørnene med utstikkende bygningsdeler, noe som gir myke overganger når man beveger seg rundt bygget.

Tinghuset har ingen tydelig bakside, men et monumentalt inngangsparti mot Tårnplass. Lokale steinhuggere har formet larvikitt til skulpturer av kardinaldydene klokskap, rettferdighet, styrke og måtehold. Over disse har Reimers lagt til griffer, fabeldyr som holder ondskap borte.

Arkitekten har hentet inspirasjon fra ulike stilarter og tradisjoner og formet et tinghus som på skånsomt vis uttrykker tyngde, verdighet og respekt for loven. Enkle, men sterke grep i fasaden gjør at denne «grå klossen» får oss til å se farger og variasjoner i de mange gode fasadene som omgir den.

Vågsallmenningen

  • Adresse: Vågsallmenningen 2-10
  • Oppført på midten/slutten av 1800-tallet.

Bygningene mot Vågsallmenningen kan leses både som enkeltfasader og som deler i en større helhet. Det er typisk for hvordan vi opplever de fleste bygningene i byen, der fasaden ofte innordner seg i et kvartal eller en typologi som er spesifikk for et område. Å følge et uttrykk som er diktert av en større skala trenger ikke bety at fasadene blir like. Det er tydelig ved Vågsallmenningen 2-10 med bygg som er ulike i høyde, farge og stiluttrykk.

Helheten kommer heller av en respekt for gaten og det som skjer i første etasje. De fem bygningene står på en felles sokkel som rommer kommersiell virksomhet og tar hånd om entréer og bevegelser til de øvre etasjene. Over sokkelen råder en frihet i formuttrykk og omsorg i fargesetting og detaljering.

Beliggenheten ved Vågsallmenningen gjør at fasadene kan ses på avstand. De oppfattes som en helhet og ikke en serie objekter på torgets gulv. Dette handler mye om at fasaderekken innrammes av Fjellsiden bak. Fjellsiden er en av Bergens viktige fasader. Den tar ned skalaen på høy bebyggelse og skaper en sammenhengende bakgrunn som tillater en forskjellighet i byens bebyggelse.

Ulsetskogen selvbyggerlag

  • Adresse: Nedre Ulset, Åsane
  • Byggeår: 1986
  • Tegnet av: Helge Hjertholm

Småskala rekkehusbebyggelse som tilpasser seg fint terrenget. Fasadene er identiske med hverandre, men hver består av ulike typer vinduspartier, åpninger og forskyvninger av fasadeliv. Høytsittende vinduer gir lys, men også privatliv til hjemmets mer private rom. Større glasspartier i tilknytning til balkonger eller innfelte uteplasser for lys rett inn i hjertet av boligen etablerer fin kontakt med hagen. Alt i alt skaper det en variasjon av kvaliteter for rommene bak fasaden, hagerommene og området som helhet.

Skansen brannstasjon

  • Adresse: Øvre Blekeveien 1
  • Byggeår: 1902
  • Tegnet av: Paul Theodor Bjørnstad

Landemerket ble bygget i 1902, med god utsikt over byen og trehusbebyggelsen mot Bryggen, og var operativt frem til 1969. Da som nå var arkitekten inspirert av internasjonale strømninger; lokal stil iblandet Jugend og asiatisk paneldekor utgjør en heit miks som setter lokale hjerter i brann.

Strangebakken

Strangebakken er en del av en selvgrodd og uregulert veistruktur fra 1600-tallet som knyttet Vågen til Nøstet. Her er det over tid vokst frem en sjarmerende trehusbebyggelse hvor fasadene er så typisk bergenske at selv de øst for vannskillet begynner å skarre: Bygg med vestlandskledning i pastell, tak med Kina-vipp, inviterende dører og fargerike sprosser, elegant tilfeldig dandert langs et bratt teppe av brostein.

Finnbergåsen

  • Byggeår: 1923 og 1930
  • Tegnet av: Bergen kommune v/Jon Knudsen
  • Opphavsmann: Olai Schumann Olsen

Finnbergåsen er et helhetlig boligområde som er planlagt etter det engelske hagebyidealet og oppført delvis av kommunen og delvis av selvbyggere. Her er bebyggelse og mellomrom tilpasset landskapet og himmelretninger, det er ingen bråhøye bygninger, og gateløpene er krummet for å skape interessante perspektiv.

Fasadene har et klart formspråk med akkurat nok variasjon til at hvert hus får være et individ uten å skille seg for mye ut. Disse kvalitetene har i stor grad bestått til tross for tallrike senere tillegg som garasjer, boder og påbygg.