Gå til sidens hovedinnhold

– Dette er et galskapsprosjekt

Artikkelen er over 1 år gammel

For åtte år siden serverte Miss Tati mat til artister på Nattjazz. Fredag kveld står hun på scenen med storband.

Over Dyrebeskyttelsen sine lokaler er det bakgårdsfest med de kuleste kattene i byen. I øvingslokalet går trommer, saksofoner, armer og bein som trommestikker. Det er storbandet på 11 personer som utgjør Angola 70, som øver til konserten de skal holde på Nattjazz i kveld. I spissen, står Tatiana Palenca (32), bedre kjent som Miss Tati.

– Dette er et galskapsprosjekt, bare det å samle alle til øvinger, sier hun og løfter en stol for å gjøre plass til to trommer. Det oser av musikalsk glede. Og litt sigarettrøyk.

– Alle er så flinke på hva de gjør, heldigvis har jeg med meg en super gjeng, sier hun og slår ut med armene.

Popmusikk fra røttene

– Angola 70 ble først fremført på en klubbkveld på Landmark i fjor, og bygger på låter fra 1960- og 70-tallets populærmusikk i Angola, forklarer Miss Tati. Rebita, semba, merengue, den rytmiske musikken fra hjemlandet til sine foreldre, har hun nå hentet hjem til Bergen. I Angola var det under den 400 år lange kolonitiden forbudt å synge på morsmålet. Nå varmer multitalentet fra Bergen opp stemmebånd som skal rulle ut låter på fire (!) ulike språk.

– Det blir låter på lingala, kimbundu, umbundu, portugisisk og lingala, sier artisten, og røper at det blir et svett, hett og dansbart show. Det kan en av de to angolske danserne, Fundanga Cadete som danser på gangen med bevegelser som gjør stive hofter svært misunnelig, vitne om.

Søstre til evig tid

Sammen med sin angolske mor kom Tatiana og lillesøsteren Liliana (30) til Bergen fra Portugal i 1996. Søstrene både bor og jobber sammen. Både som DJ-er på konseptet Klubb Diaspora. I Angola 70, korer og danser Liliana og kusinen Sandra.

– Det beste jeg vet er å være omringet av de jeg er glad i, sier Tatiana og ser på lillesøsteren.

– Hun kan være litt rotete, men som sjef har hun kontroll, småerter Liliana. Begge formidler arven fra sine angolske foreldre gjennom musikk og dans.

– Etter at jeg dykket inn i røttene mine, føler jeg meg klar til å gjøre ting på en mer avslappet måte. Alt faller på plass.

Fra servering til scene

Miss Tati sitt første møte med Nattjazz, var bak kulissene som frivillig i 2011. Over brett med mat hun ga til artister, kom en tanke om at det hadde vært kjekt å spille selv. To år senere står hun på scenen for første gang. Åtte år etter, med storband og slekt.

– Nattjazz er som en festivalens gudfar som har som har løftet meg som artist. Hun roser at festivalen tør å satse på unge og ukjente artister.

– Det er litt kult å være tilbake på den samme scenen som jeg spilte på for første gang. Drømmen ble virkelighet, sier Miss Tati.

Kommentarer til denne saken