I en pressemelding fra Sjøforsvaret, forteller Nils Andreas Stensønes, sjef for Sjøforsvaret at deres hovedfokus etter fregatthavariet er å lære.

– Ulykker som denne skal ikke skje, sier han.

Havarikommisjonen la på ettårsdagen for ulykken frem sin rapport, og den forteller at mye gikk gale på broen på KNM «Helge Ingstad» forut for ulykken. Ikke før 30 sekunder før kollisjonen, forsto vaktsjefen på broen at «Sola TS» ikke var stasjonær, men beveget seg mot fregatten.

Kommisjonen slår fast at vaktsjefen på broen hadde lite erfaring, og mener at en mer erfaren vaktsjef kunne oppfattet situasjonen tidligere.

Oppsummerer svikten

I en rekke punkter oppsummerer Havarikommisjonen mye av det som gikk galt på broen:

«Broteamets organisering, ledelse og samarbeid på KNM «Helge Ingstad» var ikke hensiktsmessig i tiden frem mot kollisjonen», skriver kommisjonen, som mener at et mer samkjørt broteam med bedre informasjonsdeling kunne gitt større muligheter for å oppdage tankskipet «Sola TS» tidligere.

I et annet punkt i rapporten, kommer det frem at brobesetningen kan ha vært påvirket av trøtthet på grunn av tiden på døgnet.

Kommisjonen skriver også at «Sjøforsvaret hadde satt vaktsjefen i en rolle som instruktør som vaktsjef hadde begrenset kompetanse- og erfaringsnivå til å utføre».

Brobesetningen var heller ikke riktig sammensatt med hensyn til de kravene som stilles til synsfunksjon, og Havarikommisjonen stiller spørsmål ved hvorvidt Sjøforsvarets system for medisinsk seleksjon og oppfølging fungerte tilfredsstillende. Kommisjonen skriver at to av besetningsmedlemmene på broen hadde redusert såkalt kontrastsyn, altså evne til å oppfatte ulike lysintensitet.

Havarikommisjonen mener også at bruk av AIS, som sender ut signaler om skipets posisjon, kunne hindret katastrofen.

Må vurdere karriereløpet

Det er avdekket 15 områder i Havarikommisjonens rapport hvor de mener de ulike aktørene må forbedre sikkerheten. Ni av disse gjelder Sjøforsvaret.

Når det gjelder Sjøforsvaret, tilråder Havarikommisjonen dem å etablere kompetansekrav og prosedyrer for opplæringsaktivitet på bro. Dette skal både ivareta opplæringsfunksjonen og sikker navigasjon.

I tillegg tilråder Havarikommisjonen også at Sjøforsvaret vurderer karriereløpet for marineoffiserer og klareringsprosesser for vaktsjefer. De skriver at nye vaktsjefer ble klarert raskere, hadde et lavere erfaringsnivå og fikk mindre fartstid som vaktsjef på bro enn tidligere. «Dette hadde ført til at vaktsjefer med begrenset erfaring ble gitt opplæringsansvar».

Les også

Derfor kolliderte fregatten og tankskipet

– Vi må bli bedre

Sjøforsvarets sjef ser alvorlig på funnene:

– Vi må bli bedre. Det er helt avgjørende at hver stein snus for å finne svakheter, og at vi gjør det som er nødvendig for å styrke sikkerheten, sier Stensønes i pressemeldingen og legger til:

– Havarikommisjonen fastslår at det er en serie hendelser fra flere aktører som førte til at ulykken skjedde, vi skal nå konsentrere oss om de funn som er relatert til Ingstad og Sjøforsvaret.

Les også

Våknet av et kjempesmell: – Det eneste jeg tenkte på var at vi måtte overleve

Har iverksatt tiltak

I løpet av året som har fulgt etter kollisjonen i Hjeltefjorden, har Sjøforsvaret iverksatt tiltak for å bedre sikkerheten og rettet opp mangler. Stensønes forteller at de har avdekket svakhet i egne rutiner og opplæring, og at de nå jobber for å fjerne disse.

– Vi må hele tiden jobbe for at vi skal være best mulig, forteller han.

Dette er Havarikommisjonens sikkerhetsråd:

  • Sjøforsvaret bør etablere kompetansekrav og prosedyrer for opplæringsaktivitet på bro som både ivaretar opplæringsfunksjonen og sikker navigasjon.
  • Sjøforsvaret bør vurdere karriereløpet for marineoffiserer og klareringsprosessene for vaktsjefer, sett opp mot Sjøforsvarets bemanningskonsept for fregatter. Dette med tanke på å sikre et tilstrekkelig kompetanse- og erfaringsnivå.
  • Sjøforsvaret bør etablere systematisk samhandlingstrening for hele brobesetningen.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå og revidere styrende dokumentasjon for brotjenesten.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå og forbedre systemet for medisinsk seleksjon og oppfølging med hensyn til synsfunksjon.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå bruken av AIS, og etablere kompenserende sikkerhetstiltak ved bruk av AIS i passiv eller kryptert modus.
  • Sjøforsvaret bør, i samarbeid med Kystverket, gjenoppta og formalisere samarbeidet om å utarbeide og implementere retningslinjer for bruk av Warship AIS som hjelpemiddel i tjenesteområdet til Fedje sjøtrafikksentral, samt i øvrige norske sjøtrafikksentralers tjenesteområder etter behov.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå eget driftskonsept slik at sikkerhetsstyring og operative behov blir sammenholdt som styringsparametere.
  • Sjøforsvaret bør installere VDR på Sjøforsvarets fartøyer.

Saken oppdateres.