Dette kan vente elever etter lærerstreiken: Lengre dager, intensivopplæring og skoletilbud i ferier

Det kan gå mot tvungen lønnsnemnd i den historisk lange lærerstreiken. Kommunen ser nå på hva som bør iverksettes når lærere og elever returnerer.

– I første omgang konsentrerer vi oss om tiltak på Slåtthaug og Gimle hvor streiken har vart lengst og hvor det er størst konsekvenser. Hvilke tiltak det blir konkret, er ikke klart ennå, sier kommunaldirektør Marius Arnason Bøe til BA.

Men han trekker frem tre tiltak som kan bli aktuelle:

Periode med økt voksentetthet
Intensivopplæring
Vurdere muligheten for flere skoletimer

Dersom det blir aktuelt med lengre skoledager for elevene, oppgir kommunaldirektøren at dette trolig vil være frivillig for elevene.

– Mest sannsynlig vil økt voksentetthet og intensivopplæring være de mest aktuelle tiltakene. De vet vi at gir best effekt, sier Bøe.

Uvisst om de får tak i flere lærere

Intensivopplæring kan være en periode på tre til seks uker hvor det blir ekstra mye undervisning i et fag hvor elever har tapt progresjon.

– Vi vil se på hva elevene trenger. Vi er i dialog med etaten, som igjen vil være i dialog med skolene. I noen grad vil det bli opp til skolene selv å velge mellom ulike tiltak, sier han.

Om kommunen vil klare å få tak i flere lærere etter streiken, er foreløpig uvisst.

– Det vet vi ikke, så det må vi komme tilbake til. Det er vanskelig å undersøke når organisasjonene er i streik.

Om streiken brått skulle være over, mener han det ikke er noe problem at kommunen ikke har planen klar når elevene kommer til skolen.

– På Gimle og Slåtthaug fikk de ikke startet skoleåret skikkelig, så mye vil i første omgang handle om oppstart. Dette skal vi få til, men alt til sin tid. Skolene er ute etter tiltak, og vi er ikke uenige med dem.

– Hva tenker du om at de hardest rammede elevene skal søke seg inn på videregående, i konkurranse med andre som har fått langt mer undervisning?

– Ser vi stort på det, så har elevene gått ni år på skole tidligere. Alt står og faller ikke på dette året. Men at det blir oppoverbakke, er det ikke tvil om.

Vil gi opplæring etter skolen

Vestland fylkeskommune har mandag vært i møte med KS (kommunesektorens organisasjon) om hva som er mulig å gjøre, og hva som er fornuftige tiltak for elevene etter streiken.

– Og det varierer veldig. Utfordringen ligger for dem som har vært lenge borte, sier Bjørn Lyngedal, avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse.

Han påpeker at de ikke klarer å ta igjen undervisningen for dem som har vært borte i fem uker, og gått glipp av 150 skoletimer.

– Men vi vil ha tiltak som skal gjøre situasjonen betydelig bedre for elevene. Disse vil variere fra skole til skole, og ut fra hvor mye fravær det har vært.

Dette er blant tiltakene:

Tilbud om opplæring etter skolen
Ekstra timer i løpet av skolehverdagen
Tilbud om opplæring i skoleferier

Åpen skole

I tillegg til det læringsmessige, vil fylkeskommunen ha fokus på det psykososiale.

– Vi hadde mange gode tiltak under pandemien. Disse vil fortsette. Åpen skole var ganske vellykket, en mulighet hvor elevene kan komme på skolen på ettermiddagen for å være sammen. Det kan kombineres med leksehjelp, læring og idrett, sier Lyngedal.

Han oppgir at et stort spørsmål handler om hva de kan få tak i av lærerkrefter.

– Alle lærere er i hovedsak engasjert fullt til å gjøre sin jobb, så vi er nødt til å få tak i ekstra kapasitet. Det kan være å betale overtid eller å finne andre som kan bidra. Det tar tid å se hva som er mulig.

Han påpeker at det samtidig er vanskeligere å gi ekstra undervisning på yrkesfag, som har 35 timers uker, enn på studiespesialiserende, med 30-timersuker.

– På studiespesialiserende er det også fullt mulig å ansette studenter, men på yrkesfag kan det være vanskelig å tak i riktig fagkompetanse til å være med på et verksted, for eksempel.

Han mener skissen til en plan er god. Spørsmålet er om de klarer å gjennomføre dette på en fornuftig måte.

– Vi oppfordrer skolene til å være kreative og finne løsninger. Det jobbes med planer både sentralt hos oss, og på de ulike skolene.

Vil hindre stress for elevene

Nita Løvestad er rektor på Gimle oppveksttun, som er hardest rammet.

– Vi jobber internt på skolen med ideer og tanker om mulige tiltak som kan være gjennomførbare og gode for elevene når lærerstreiken er over. Tiltak må drøftes med etaten. Det er også et politisk spørsmål, sier Løvestad og legger til:

– Det er skoleeier som til syvende og sist er ansvarlig for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud i tråd med læreplanen.

Hun mener det vil være svært uheldig å stresse elevene med at de må ta igjen alt det tapte. Det kan gjøre at elever vil slite enda mer.

– Vi må trygge elevene på at over tid, så skal dette gå bra. Vi ønsker å løfte frem elevenes stemme når de er tilbake. Det er viktig å lytte til hva de trenger for at skolen skal være bra fremover.

Hun oppgir at søndag ble en tung dag, med brudd i forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet

– Det er en liten katastrofe som utspiller seg. Det trengs en løsning slik at vi kan få elever og lærere tilbake.

Hun forteller at det er en dyp maktesløshet i foreldregruppen, og at elever er fortvilet.

– I tillegg til konsekvenser av uvisshet og fravær av trygge rammer og rutiner, så er det nå elever, særlig på 10. trinn, som er alvorlig bekymret for det faglige og for konkurransegrunnlaget når de skal søke seg videre til videregående skole.

Store forskjeller på trinnene

Rektor ved Slåtthaug skole, Guri Reikvam, er også opptatt av at elevene skal ivaretas.

– Vi må ta imot elevene på en best mulig måte når de kommer tilbake, og trygge dem. Vi skal ikke øke stressnivået, sier hun.

På Slåtthaug gjør streiken utslag i store forskjeller på trinnene.

– Noen er her forholdsvis mye, men ingen har full timeplan. Andre har nesten ikke vært på skolen, og nå er det sjette uken. Vi får henvendelser fra både elever og foreldre om bekymringer for faglig utvikling, det sosiale og for psykisk helse.

Rektoren sier at de vil gjøre nøye prioriteringer når elevene kommer tilbake.

– Vi må lage en plan ut fra rammene vi har. Vi har en god dialog med etaten, som lytter til våre innspill. Det er viktig.