Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kun åtte år tok det. Så var de samme absurde bildene fra 2014 igjen å se fra Voss. Folk i kajakker på bilveiene. En campingplass og fotballbaner under vann. Det flommet inn i Kulturhuset som ble innviet i 2011 og vinkjelleren på Park hotell. Jernbanen og E16 stengt.
Ingen er overrasket, men alle er like resignert.
Like etter storflommen på Voss i 2014 ble den karakterisert som en 700-årsflom. Da flommen selv ble inkludert i tallmaterialet, ble den nedgradert til en 200-årsflom. Når flomtoppen natt til 12. november inkluderes, vil den bli ytterligere nedgradert. Når man estimerer gjentaksintervaller for ekstreme hendelser, det være seg tørke, storm eller flommer, får enkelthendelser stor statistisk innvirkning.
Gir det mening å bruke begreper som 200-årsflom i et klima i endring? Vi tør garantere at det ikke tar 200 år til neste storflom på Voss. Dette er basert på forskning vi har ledet i to prosjekter der det ble undersøkt hvordan flommene har oppført seg i fortiden, samt hvordan de forventes å arte seg i fremtiden.
I HordaFlom var NVE og kommunene med. Vi utnyttet innsjøer som med stoisk ro registrerer flommer år etter år, ettersom sedimenter revet løs fra elvene legger seg pent på bunnen. Et år med flom gir et tykkere sedimentlag. Feltarbeid med flåter på Vangsvatnet, der Øyvind og kollegaer hentet opp sedimenter fra bunnen, har gjort oss i stand til å forlenge observasjonene med nesten ti tusen år. I Sandvinvatnet ovenfor Odda og i Nesttunvannet i Bergen dekker vi rundt seks tusen år.
Campingen ser ut som ei slagmark: – No er det berre å bretta opp ermene
Resultatene viser at flommer varierer mye over tid, at de er tett koblet til klimaendringer. Trenden er klar: Høstflommene har økt i frekvens det siste århundret, mens vårflommene avtar. Det har med temperatur å gjøre, noe vi kommer tilbake til.
HordaKlim-prosjektet var også bredt sammensatt. Målet var å lage oppdaterte klimadata på lokal skala, og rundt bordet satt fylkeskommunen, flere kommuner og Tryg forsikring. Dialogen oss imellom viste at få trodde at 2014-flommen reelt sett var en 200-årsflom. Den ble snarere oppfattet som en advarsel om hvordan fremtidens flommer kan bli.
Sent på høsten og om vinteren er det sjelden flom, ettersom snøen legger seg og nedbøren ikke ender opp i elvene før den smelter. Problemet er at alle fremskrivninger sier at vi kan vente oss våtere og mildere vær disse årstidene.
Butikkeieren fortviler: – Virker ikke som vi er en del av Voss
Høye temperaturer i november betyr at nedbøren sjeldnere legger seg som snø. Jorden blir mettet på fuktighet etter perioder med mildt og vått vær, og det som kommer av regn går rett i bekkene og videre i elvene. Årets flom er et godt eksempel.
Fredag 11. november var temperaturen oppe i 6,9 grader på Sognefjellshytta, en av de høyestliggende værstasjonene på Vestlandet (1413 m.o.h.). Det var omtrent ti grader varmere enn normalt.
Nedslagsfeltene for vassdragene som leder inn til Vangsvatnet ligger i hovedsak lavere. Ved ungdomsherberget på Mjølfjell, som ligger langs Raundalselva på 695 meter, regnet det over 100 millimeter fredagen og lørdagen. Temperaturen var oppe i rundt 11 grader både fredag og lørdag.
De høye temperaturene i år burde ikke overraske noen. De siste tiårene har temperaturen på Vestlandet økt med mellom en halv og én grad i vinterhalvåret. Det går raskt, og raskere vil det gå hvis vi ikke får kontroll på utslippene av drivhusgasser.
Her spiller guttene fotball i en halv meter vann
Hva kan vi gjøre med utviklingen som peker mot hyppigere og mer alvorlige ekstreme hendelser? Debatten rundt flomsikring av Vangsvatnet har gått i stampe på grunn av økonomi- og miljøhensyn. Den blusser nok opp igjen nå.
Kan vi også forberede oss bedre? Den 19. oktober i år la vi i Climate Futures ut vårt varsel for november. For Bergen var det klart høyest sjanse for en varm og våt november.
Langtidsprognoser som denne kan være til hjelp når man skal planlegge beredskap. Ved å kombinere disse med nåtilstanden, for eksempel jordfuktigheten, kan man lettere forutse raske flomresponser som den vi så nå sist på Voss.
Forsikringsselskapene kan varsle kundene sine på forhånd om økt flomfare, noe Tryg har gjort med sine kunder. Kommunene kan forberede seg med større tidsmargin. Verdifulle gjenstander og utstyr kan flyttes i god tid. Dersom det er snakk om evakuering, vil vi tro det er greit å få et varsel i god tid om at det kan komme til å skje.
Filmet uthus nedover Bolstadelva: – Et ganske merkelig syn
Ekstremer kommer til å ramme oss igjen og igjen. Dette vil skje uansett hvor gode klimavarsler vi har, men varsler som er utviklet i samarbeid mellom forskningsfronten og handlingsfronten kan redusere risiko, øke forståelsen av det vi står overfor, og derfor gjøre oss bedre forberedt.
Utover det må utslippene av drivhusgasser reduseres farlig fort; hvis ikke blir det bare enda vanskeligere å tilpasse seg dagens og morgendagens klima.