Didrik Hjertaker Grevskott (31) elsker å fortelle om jobben sin. Gjerne med humor og et glimt i øyet.

For hvor ofte hører du voksne mennesker bruke ordet «bæsj» i dagligtalen?

Han har til og med snakket om bæsj på TV. Men når bergenseren dukker opp på skjermene hos TV 2 på søndag, handler det om noe helt annet.

Mer om det siden.

Antibiotikaresistens

Siden oppdagelsen i 1928 har antibiotika reddet liv.

Men bakteriene som forårsaker infeksjoner tilpasser seg hele tiden. Og i flere tiår har forskere advart oss mot at stadig flere typer bakterier ikke lar seg knekke av antibiotikaene vi kjenner til.

Det å måle antibiotikaresistens er noe Grevskott har viet store deler av sitt profesjonelle liv til.

Blåskjellene sladrer

For å overvåke antibiotikaresistens, får Grevskott hjelp fra blåskjell langs kysten vår. Eller rettere sagt: Blåskjell som lever nær steder der kloakken slippes ut.

Blåskjell filtrerer nemlig vannet rundt seg, og samler partikler. Slik avslører bløtdyrene om kloakken inneholder bakterier som er resistente mot antibiotika. Og kloakken, den kommer fra oss mennesker, og viser hva vi har i kroppen vår.

Dette skrev Grevskott doktoravhandling om, og han havnet på delt andreplass da han deltok i den nasjonale formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix i 2019.

Nylig kunne han og kollegaene på Havforskningsinstituttet fortelle om hvor mye antibiotikaresistens som finnes hos bergensere, gjennom å ta prøver av kloakken som kom inn til renseanleggene, og av utslippet i havet.

– Finne sin egen vei

Men det er ikke derfor du nå finner Didrik Hjertaker Grevskott på TV-skjermene.

Det er hans 132 centimeter over bakken som gjør at han er én av fire kortvokste i serien «Kort og lovende». Den handler om utenforskap, fordommer og sosial stigmatisering, og hva det gjør med mennesker.

– Samtidig er det en serie som viser hvordan man kan finne sin egen vei selv om man føler seg annerledes enn alle andre, uttaler programredaktør Kathrine Haldorsen i TV 2 i en pressemelding.

Alltid vært åpen

I løpet av et halvt år i fjor fulgte folkene fra bergenske Mothership Entertainment Grevskott og de tre andre i ulike situasjoner, som for eksempel når de skulle kjøre bil, gå i butikken eller på jobben.

Målet er å vise hvordan kortvokste fungerer i samfunnet – akkurat som alle andre, bare med et par ekstra utfordringer på grunn av høyden.

– Gruer du deg til serien vises?

– Nei, ikke nå lenger som jeg har sett alle episodene og vet hva som kommer. Den fremstiller oss på en god måte, der du kan le litt med oss.

Forbilde

Dagens samfunn er mer oppmerksom når det kommer til mangfold og minoriteter, enten det er snakk om etnisitet, handikapp, religion eller legning. Midt i dette blir de kortvokste ofte glemt, føler Grevskott.

For når det kommer til de kortvokste, blir de altfor ofte fremstilt som de «morsomme, små menneskene» i populærkulturen (med hederlig unntak av Game of Thrones og Peter Dinklage som Tyrion Lannister).

Så med den kommende TV 2-serien, håper Grevskott å bidra til å være et godt forbilde for kortvokste.

Når vi spør ham om han hadde noen ekstra fine minner fra opptakene, svarer han at han likte episode fire best.

Hvorfor? Nei, der må vi vente og se selv, sier han lurt.