Gå til sidens hovedinnhold

DNS setter opp flett nytt stykke – midt i nedstengningen

Den Nationale Scene har avlyst alt frem til 7. desember, men gjør ett unntak for byens barn.

20 publikummere per konsert, show, forestilling eller teaterstykke er normen i Bergen per slutten av november 2020.

Mandag skrev BA om hva som faktisk kommer til å skje på byens scener fremover med disse restriksjonene.

Håper på flere

Men istedenfor å legge absolutt alt på is kan BA fortelle at DNS setter opp en helt ny konsertforestilling i nedstengningsperioden. Det heter «Vaktmesterens jul» og skal spilles i Teaterkjelleren.

I tillegg til premieren lørdag 5. desember håper teateret at man kan spille for en større publikumsmasse når «Vaktmesterens jul» skal spilles igjen mellom 12 og 19. desember.

Skuespilleren Knut Erik Engemoen har skrevet manus til stykket, som spinner rundt Alf Prøysens julesanger. Musikerne på scenen er Helge og Johanne Mjøs.

– Om det er én bonus ved pandemien er jo det at vi her på teateret har kastet oss rundt og laget ting vi ellers ikke hadde fått tid til. Vanligvis er det fullt kjør her hele året, sier Engemoen på telefon fra hjemmekontoret sitt.

Kulturarven

Han ble spurt om han kunne tenke seg å gjøre noe Alf Prøysen-relatert på DNS før jul.

– Og jeg er jo fra Hedmark og har jobbet med Prøysen-forestillinger før, så for meg blir dette å ta tak i egen kulturarv.

– Fortell litt om låtutvalget i forestillingen.

– Det er både kjente og klassiske julelåter fra hans katalog, men jeg er også opptatt av å presentere noen av de låtene som ikke ligger i klassiker-gryten – de som ligger litt i ytterkanten av hans produksjon.

– Dere har levd med publikumsrestriksjoner i varierende grad siden gjenåpningen i vår. Hvordan er det egentlig å spille teater foran 20 mennesker?

– Det er klart at det gjør noe med en skuespiller å spille for så få. Teater handler om møtet mellom sal og scene, og uten publikum er det ikke teater. Men det å spille for så få føles veldig privat, man får en direkte kontakt og føler nesten at man blir godt kjent med dem som sitter der. Og man skal huske på at de har ofret noe, de har våget å komme. Det er veldig fint å spille for en slik publikumsmasse. Men det er klart at det kommer til å bli helt euforisk å spille for en full sal igjen. Det føles nesten litt eksotisk bare å snakke om det.

Kommentarer til denne saken